Mjøsbrua: Politisk tvang kan koste dyrt

Sterke krefter i statlig forvaltning og politisk styring i Innlandet vil at Mjøsbrua skal bygges i tre. 

— De holder klimafanen høyt, men argumentene holder ikke mål, sier Vetle Houg, daglig leder i bransjeforeningen Byggutengrenser.

Nylig kunne ble det kjent at Fylkesmannen i Innlandet samt Hedmark og Oppland fylkeskommuner hadde bedt om møte med Landbruks- og matdepartementet for å øve politisk press for at den nye Mjøsbrua skal bygges i tre. 

— Hvorvidt det faktisk er noen klimagevinst med bruk av tre i en slik konstruksjon kan man spørre seg om. Utredningen som Statens Vegvesen fikk gjort av to brualternativer i 2016 bruker utslippstall for betong som er dobbelt så høye som den betongen Statens Vegvesen ellers bestiller til sine prosjekter, forteller Vetle Houg.  

Hvilke broløsninger som er aktuelle for Mjøsbrua er ikke endelig avklart. Nye Veier har nå offentliggjort listen over prekvalifiserte entreprenører. Listen inneholder ingen norske entreprenører. Det er entreprenørene som skal komme med forslag til hvordan de vil bygge brua, og dermed hvilket brukonsept som skal velges.

Har tillit til Nye Veier

— Betongnæringen har tillit til at Nye Veier gjør sine klimavurderinger basert på optimaliserte løsninger og faktiske tall. Det bør også vektlegges betydning av drift og vedlikehold — og ikke minst sikkerhet — på en slik betydningsfull ferdselsåre. Politikerne og byråkratene som presser på for bruk av tre i brua må ta inn over seg at de på jakt etter symboltunge utbygginger glemmer det viktigste: Å sørge for god og kostnadseffektiv utnyttelse av skattepenger og offentlige ressurser, påpeker Vetle Houg som også undrer seg over motivasjonen bak presset for valg av en trebru.

— Utspillet om bruk av tre vil i praksis bare tjene en enkelt produsent av slike konstruksjonsløsninger. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om politikernes og byråkratenes åpenlyse press på en slik løsning mest av alt er et press på vegne av en enkelt aktør.