DEFA-sjef påpeker: – Standarder kan bli flaskehals for e-mobilitet.

Elektrifisering av transportsektoren løftes ofte frem som en nøkkel i det grønne skiftet. Nå påpeker DEFA-sjef Martin Jonsson om at manglende standardisering kan bremse utviklingen.
«Uten tydelige insentiver, også for hjemmelading, risikerer vi at standardiseringen går for sakte, blir fragmentert og underfinansiert. Det er dessverre dit vi er på vei, sier Martin Jonsson», konsernsjef i DEFA Group.

Tall fra blant annet IEA og EU viser at majoriteten av elbillading i Europa skjer hjemme og på arbeidsplasser – ikke via offentlig ladeinfrastruktur. Ifølge Jonsson gjør dette behovet for felles standarder enda mer presserende.

«Det er avgjørende at ladesystemer fungerer sømløst sammen og følger felles standarder, ikke bare for hurtiglading. De fleste elbiler i Europa lades med vekselstrøm (AC), typisk hjemme eller på jobb. Da må også disse løsningene være standardiserte», sier han.

Han mener flere standarder bør gjøres obligatoriske:

« For å redusere fragmentering må enkelte standarder bli krav, ikke bare anbefalinger. OCPP 2.0.1, eller nyere, bør være et minimum krav for kommunikasjon mellom ladere og systemer. Sammen med MID-sertifisert måling gir dette en løsning som er rettferdig, konkurransedyktig og brukervennlig».

– Alle tjener på det, men få vil gå først

Ifølge Jonsson er manglende fremdrift i standardisering et klassisk dilemma: De som går foran, tar kostnaden, mens gevinstene deles av mange.

«Resultatet er en «vente og se»-holdning. Markedsaktører holder igjen, og utviklingen av regelverk henger etter teknologien. Det bremser investeringer, utbygging og innovasjon», sier han.

«EUs AFIR-regelverk stiller krav til brukervennlighet og samhandling mellom systemer, og i praksis peker dette mot standarder som ISO 15118. Dette er positivt, men tempoet er fortsatt for lavt», sier Jonsson.

«DEFA har allerede tatt høyde for fremtidige standarder og strengere krav i sine produkter. Da vi utviklet DEFA Power-laderen, tok vår utviklere utgangspunkt i standardene vi vet kommer», sier han.

Når alle optimaliserer individuelt, sakner farten.

Uten tydelige føringer risikerer markedet å utvikle seg i ulike retninger, med parallelle løsninger, systemer og forretningsmodeller.

«Når alle optimaliserer hver for seg, får vi et tregere og mindre effektivt system. Forbrukerne møter økt kompleksitet, og omstillingen mister fart», sier Jonsson.

«Løsningen er et delt ansvar»

Å bidra til åpne, felles standarder gir sjelden raske gevinster. Verdien deles av mange og realiseres over tid. Resultatet er ofte at investeringene blir for små, for få og kommer for sent, med mindre utviklingen styres i riktig retning.

Her spiller insentiver en avgjørende rolle. Finansielle virkemidler, krav i offentlige anskaffelser og tydelige regler for interoperabilitet kan endre rammebetingelsene. De reduserer risikoen for tidlige aktører og gjør etterlevelse av standarder til et konkurransefortrinn, fremfor en belastning.

Martin Jonsson:
«Et eksempel er EUs krav om USB-C, som viser hva standardisering kan oppnå: lavere kostnader, mindre avfall og en enklere hverdag. Den samme logikken bør gjelde for ladeinfrastruktur».

«Jeg vet mange i bransjen ser at standarder kan bli flaskehalsen som bremser utviklingen av e-mobilitet. Løsningen er et delt ansvar, men offentlig sektor må ta ledelsen. Myndigheter og EU må sette retning gjennom tydelige krav til interoperabilitet og etterlevelse av standarder, samtidig som insentiver knyttes til dem som følger dem. Offentlige anskaffelser, investeringsstøtte og konsesjonsprosesser bør belønne åpne standarder og samarbeid. Når reglene er klare, kan privat sektor gjøre det den er best på: investere, skalere og innovere. Standardisering bør ikke være avhengig av frivillighet og velvilje – det må være en rasjonell forretningbeslutning».