– Myndighetene i Norge bidrar til å holde valpefabrikker skjult og lar dem fortsette

– Det finnes mange valpefabrikker i Norge, men måten Mattilsynet velger å forvalte loven på, gjør at denne typen virksomhet i praksis holdes hemmelig. Vi mener at dette bidrar til å skjule et alvorlig dyrevelferdsproblem fra offentligheten, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norge har nå tatt en sak til retten for å belyse Mattilsynets forvaltning av lovverket. Fordi vi mener at denne forvaltningspraksisen bidrar til at valpefabrikker i Norge opprettholdes.

Vi nekter å gi hunder tilbake

Mattilsynet avdekket forhold i strid med dyrevelferdsloven og tok over 70 hunder fra samme oppdretter i forvaring. Likevel er det nå besluttet at flere av dem kan tilbakeføres til det vi mener er en valpefabrikk som har tjent millioner.

– Ingen har over 70 skitne hunder som ikke er husrene, er fulle av orm og smittsom giardia (parasitt som kan smitte til mennesker) som kjæledyr, sier Roaldset.

Dyrebeskyttelsen Norge har ivaretatt flere av hundene på vegne av Mattilsynet, men nekter nå å levere dem tilbake. Én av dem er tispen «Nala».

– Dette er helt uforståelig. Når forholdene for dyrene er så dårlige som følge av vanskjøtsel at de må tas i forvaring, skal de ikke tilbake igjen. Dette er en sak der det er avdekket alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Og vi kjenner til at denne oppdretteren har holdt på i over ti år, sier Roaldset.

– Vi har blitt bedt om å levere ut hundene flere ganger. Vi har valgt å ikke etterleve dette fordi vi frykter at hundene da vil utsettes for ytterligere lidelse og at avlen fortsetter.

Dyrebeskyttelsen Norge forsøker nå å stanse utleveringen ved å ta saken til retten.

Saken ble behandlet i Oslo tingrett og endte med lukkede dører etter statens ønske. Dyrebeskyttelsen anker nå avgjørelsen om tilbakelevering av hundene, og mener at saken må behandles på nytt for åpne dører.

Går rettens vei for å belyse dette på systemnivå

– Vi krever åpenhet. Dette handler ikke bare om én sak, men om hvordan lovverket praktiseres generelt. Vi vil utfordre en forvaltning som vi mener i sin praksis tillater grov utnyttelse av dyr og samtidig begrenser innsyn i hvordan Mattilsynet forvalter loven, sier Åshild Roaldset.

Dyrebeskyttelsen Norge mener at storskala valpeproduksjon må behandles som det det faktisk er: næringsvirksomhet.

– Vi sier det rett ut: Det finnes mange valpefabrikker i Norge, og de får fortsette. Dette er ikke små hobbyprosjekter. Det er en industri der hunder utnyttes på det groveste. Likevel behandles det som privat dyrehold, og dermed får offentligheten lite innsyn i hvordan disse sakene håndteres.

– En milliardindustri uten kontroll

Det omsettes valper for over én milliard kroner årlig i Norge. Mange selges for mellom 25.000 og 35.000 kroner. Samtidig har Mattilsynet, altså staten, bestemt seg for at omfattende hundeavl ikke er næringsvirksomhet. Det strider mot vanlig rettsoppfatning. Vi forventer at personer med millioninntekt skal betale skatt, og vi forventer at myndighetene innkrever slik skatt. Her skjer det motsatte.

– Det betyr i praksis at man kan drive storskala oppdrett uten tilstrekkelig innsyn og kontroll. Det åpner for en svart økonomi der dyr behandles dårlig og fungerer som valuta, sier Roaldset.

Valpefabrikker kjennetegnes av at profitt går foran dyrevelferd. Tisper får første kull mens de selv er valper, deretter får de kull etter kull under dårlige forhold og uten tilstrekkelig mat. Slik produseres et stort antall valper for salg.

Illegal handel med dyr er verdens tredje største kriminelle industri – kun slått av narkotika og våpen. Likevel får aktører som driver med systematisk utnyttelse av hunder fortsette i Norge, år etter år.

– Vi ser at oppdrettere kan tjene store penger på valper og at myndighetene med sin praksis skjuler denne virksomheten fra offentligheten. Verken politikerne eller valpekjøpere er klar over at vi har mange valpefabrikker i Norge. Det er alvorlig. Om vi skal ha tillit til myndighetene, kreves det stor grad av åpenhet, sier Roaldset.

– Får fortsette til tross for lovbrudd

Dyrebeskyttelsen Norge vil nå få fram i lyset at det jevnlig i Norge dokumenteres:

• Avl på hunder som viderefører arvelige lidelser.
• Avl på syke hunder under uakseptable og usanitære forhold.
• Syke hunder som ikke får nødvendig oppfølging av veterinær.
• Manglende sosialisering og mental stimulering.
• Betydelig omsetning som det ikke betales skatt av.
• Smugling av valper som selges som egenproduserte valper.
• Salg av valper med farlige sykdommer som kan smitte til mennesker.

– Det mest alvorlige er at aktører som driver slik virksomhet som regel får fortsette over tid. Gang på gang erfarer vi at de verken mister retten til å ha dyr eller at profitten inndras, sier Roaldset.

Her er det jo også fare for at hunder kan bære med seg sykdommer som kan smitte til mennesker, så dette er også et folkehelsespørsmål.

Krever politisk handling

Dyrebeskyttelsen Norge ber nå politikerne gripe inn.

– Politikerne må rydde opp. Vi kan ikke ha et system der alvorlige lovbrudd avdekkes, men likevel ikke får konsekvenser, og en forvaltning som opererer bak lukkede dører, sier Roaldset.

Dyrebeskyttelsen Norge krever:

• At hundeavl med mer enn kr 100 000 i årlig omsetning klassifiseres som næringsvirksomhet.
• Regler for at dyr fra kronisk dårlig dyrehold, som må hasteflyttes, ikke skal tilbakeføres.
• At regelverket praktiseres slik at dyrenes rettigheter ivaretas.
• At Mattilsynets praksis i slike saker granskes.
• At hunders rettigheter etter dyrevelferdsloven skal veie tyngre enn menneskers ønske om å eie og tjene penger på hund.

– Lovverket finnes. Problemet er hvordan det brukes. Nå må politikerne ta ansvar og sørge for at loven fungerer slik den er ment – og faktisk beskytter dyrene mot mishandling. Det er like ille, eller verre, å bli utsatt for grov vanskjøtsel som å bli utsatt for vold. Derfor må denne typen mishandling tas på alvor, sier Roaldset.