Næringslivet kan redde oss

Fremtiden har nok strøm til alle. Problemet oppstår når mange bruker mye samtidig. Næringslivsbedrifter kan tjene penger, hjelpe samfunnet og være miljøbevisste hvis de er villig til å la være å bruke strøm de ikke trenger. 

Fremtiden vil ikke være preget av mangel på energi. Tvert imot. Det nordiske kraftmarkedet vil ha overkapasitet, mye takket være utbygging av mer fornybar energi. Utfordringen er å ha tilstrekkelig produksjon – effekt – til å dekke behovene i perioder med høyt forbruk. For selv om vi har nok strøm til at alle i Norden kan lage middag hver dag, er det en utfordring å ha høy nok kraftproduksjon til at alle i Norden kan lage middag samtidig.

Effektproblemet vil oppstå på kalde dager, når solen ikke skinner og vinden ikke blåser – og det ikke er tilstrekkelig regulerbar kraftproduksjon. Joda, vi kan dekke litt av etterspørselen via batterier, men ikke på langt nær nok gitt dagens batterikapasitet.

Bedriftene har løsningen
Løsningen på effektproblemet er imidlertid såre enkel. Gjennom nyutviklet teknologi kan en bedrift melde til nettselskapet hvilke strømkrevende produkter den kan klare seg uten i noen minutter eller timer. Bedriftens fleksibilitet har en verdi nettselskapet er villig til å betale for, og selskaper som frasier seg retten til å bruke strøm, får betalt for det.

Industrisektoren krever mye effekt. Storindustri er ofte avhengig av stabile produksjonsprosesser. Det vil altså koste mye å stenge produksjonen i perioder.

I næringssegmentet, som står for en tredjedel av landets strømforbruk (40 TWh årlig), ser det adskillig lysere ut. Det finnes svært mange bedrifter og offentlig virksomheter som har strømforbruk som ikke er kritisk for driften. Det er billig å stenge av.

Også i privatmarkedet er det lett å tenke at vi kan klare oss uten strøm i kortere tid, men forbruksmønsteret er ofte lite fleksibelt. Dessuten er det lite effekt å hente i hver husstander. Den teknologiske kostnadene ved å samle tilstrekkelig effekt i privatmarkedet vil derfor (foreløpig) være for høy.

Næringslivet står tilbake som den helt åpenbare kandidaten til å løse fremtidens effektkrise.

Ny teknologi
Ved hjelp av ny teknologi kan sikringsskapet fjernstyres av din strømleverandør. Apparater skrus ned eller av etter behov og nærmere avtale. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved teknologien, som går under betegnelsen Smart Grid, oppnås ved at man reduserer eller eliminerer behovet for å bygge ut strømnettet og produksjonskapasiteten.

For å få Smart Grid til å fungere trenger vi markedsplasser for effekt. Enkelt forklart vil systemet fungere ved at nettselskapene, som skal sikre at det alltid er balanse i nettet, kjøper effekt av de som har noe å selge. Strømleverandøren sørger for salg av effekt fra sin kunde til netteier. Konsekvensen blir lavere strømregning for sluttbruker.

Fremtidens strømnett blir smartere og mer effektivt. Det tjener vi alle på! Spørsmålet er når denne åpenbare muligheten til inntjening vil bli omfavnet av næringslivet. Teknologien er der, klar til bruk. Nordmenn er kjent for å omfavne teknologi på et tidlig stadium, og i denne sammenhengen kan vi si at fremtiden er nå. Norge kan før vi aner ha verdens smarteste strømmarked.