Ny Fafo-rapport: Enslige mindreårige asylsøkere lever under for stramme rammer i norske mottak

Torsdag 30. april lanseres Fafo-rapporten «Hvor lenge skal vi vente i den situasjonen vi er i nå? - Levekår og omsorgssituasjon for enslige mindreårige i mottak». Rapporten gir et grundig bilde av hverdagen til enslige mindreårige i asylmottak i Norge.

Det er UDI som har bestilt rapporten som en del av sitt forbedringsarbeid i arbeidet med å ivareta enslige mindreårige i asylmottak.

- Enslige mindreårige er en gruppe som det er viktig at vi har spesiell oppmerksomhet om og ivaretar på en god måte. For oss i UDI er det viktig at vi har et godt kunnskapsgrunnlag med oss i dette arbeidet, sier Snorre Sæther, direktør i UDI.

Fafo avdekker at lang ventetid, stram økonomi og et styringssystem som undervurderer relasjonsarbeid, påvirker levekårene til denne sårbare gruppen negativt.

Lang ventetid er det største problemet
Enslige mindreårige beskriver en hverdag preget av usikkerhet, uro og ensomhet. Langvarig usikkerhet overskygger det meste i deres liv. Rapporten slår fast at kortere opphold i mottak er den viktigste enkeltfaktoren som kan bedre ungdommenes livskvalitet.

Lavere bemanning enn andre barn under offentlig omsorg
Asylmottak er lavere bemannet og har strammere budsjetter enn botilbud til andre barn og ungdommer under offentlig omsorg i Norge. Enslige mindreårige har selv ansvar for eget matinntak, og har varierende tilgang til skole og helsehjelp. De har heller ingen rett til å klage på omsorgstilbudet de mottar.

Rapporten finner samtidig at de fleste enslige mindreårige opplever at de grunnleggende behovene deres blir ivaretatt, og at ansatte beskrives som synlige, omsorgsfulle og aktive i relasjonen til ungdommene.

Systemet belønner det som kan telles

Forskerne identifiserer en grunnleggende spenning mellom den relasjonelle omsorgen som utøves i mottak og UDIs styringslogikk, der kvalitet i all hovedsak måles gjennom kvantifiserbare indikatorer.

– Systemet risikerer å belønne det som kan telles, mens relasjonsarbeid og oppsøkende hverdagsarbeid systematisk nedprioriteres. Det er alvorlig når vi vet at nettopp denne hverdagsnære kontakten er kjernen i det omsorgsarbeidet som faktisk virker, sier Nerina Weiss, en av forskerne bak rapporten.

Anbefalinger til UDI og departementet

Rapporten retter en rekke anbefalinger mot UDI, men understreker at flere av dem forutsetter endrede føringer og økte midler. Ansvaret for dette ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet, og i siste rekke Stortinget.