Fjøssystemer lanserer innovativt konsept for sinku og kalv - Velferdsfjøset

Norsk melkeproduksjon står ovenfor flere utfordringer, ikke bare overgang fra bås til løsdrift, men plassmangel i eksisterende fjøs. Med økt fokus på dyrevelferd og lav gjennomsnittlig levealder på melkekyr, bidrar nå Fjøssystemer til å løse disse utfordringene med Velferdsfjøset. Et innovativt konsept som er dedikert til sinku og kalv . Dette mener Fjøssystemer er i tråd med Innovasjon Norges økte fokus og støtteordninger for investeringer som fremmer dyrevelferd i landbruket. Nylig ble dette temaet grundig diskutert i en podcast fra Fjøssystemer, med professor Harald Volden og melkeprodusent Jan-Erik Glåmen som delte sin ekspertise og innsikt.

Hvorfor et eget velferdsfjøs for sinku og kalv?

Som Volden og Glåmen påpekte i podcasten, har sinkua i sin siste fase av drektigheten, ofte blitt nedprioritert i fjøsplanleggingen. Dette er uheldig, da sinkuperioden er kritisk for kuas helse, produksjonspotensial og evne til å tåle den påfølgende laktasjonen. Det er viktig at de første leveukene for kalvene har et godt miljø og får optimal ernæring for fremtidig helse og produktivitet.

Konseptet: Skreddersydd for dyrenes behov

Velferdsfjøset fra Fjøssystemer er designet med tanke på å imøtekomme de spesifikke behovene til sinku og kalv i ulike livsfaser. Det inkluderer separate avdelinger for sinkuer i tidlig og sen fase av sinperioden, individuelle kalvingsbinger, kalvekjøkken, romslige kalvebinger med halm, og grupper for avvenningskalv. Vi mener at Velferdsfjøset fra Fjøssystemer både dekker dagens og fremtidige krav til dyrevelferd. Vi er klar over at konseptet beveger seg vekk fra dagens tankegang orientert rundt minimumskrav, til beste praksis, der enda bedre plass og et bedre arbeidsmiljø for dyr og bonden, er som bedre totaløkonomi, sier Jan Erik Glåmen.

Økonomisk gevinst for obligasjoner

Investeringen i Velferdsfjøset, handler om mer enn bare dyrevelferd. Det er også en investering i en mer robust og lønnsom produksjon. Gode forhold i sinkuperioden gir direkte utslag i økt melkeytelse og reduserte veterinærkostnader. Potensialet for nesten 1000 kilo mer melk per ku per laktasjon er betydelig. I tillegg vil bedre tilvekst på kalvene føre til en økt avdrått i første laktasjon for kvigene, sier Harald Volden.

Velferdsfjøset – et bidrag til bærekraftig landbruk

Et økt fokus på dyrevelferd og helse er også et viktig bidrag til et mer bærekraftig landbruk. Friske dyr med lengre levetid betyr en mer effektiv ressursnyttelse og et lavere klimaavtrykk per produsert enhet. I dag er gjennomsnittlig produksjonstid for den norske kua, ca. 2 laktasjoner. Økes dette til for eksempel 4 laktasjoner, redusere kostnadene til oppdrett av kviger betydelig, og vil bidra til en bedre utnyttelse av gårdens ressurser. I sum vil dette gi en bedre økonomi for bonden og et viktig bidrag til en mer bærekraftig melkeproduksjon, og et enda lavere klimaavtrykk.

Implementering og veien videre

Velferdsfjøset fra Fjøssystemer for sinku og kalv er nå tilgjengelig for norske melkeprodusenter som ønsker å investere i både dyrevelferd og en mer robust og lønnsom drift. Velferdsfjøset er en fleksibel løsning som vil bli tilpasset den enkelte gård og størrelse på besetning. Vi oppfordrer interesserte til å ta kontakt med oss eller nærmeste Fjøssystemer-avdeling for mer informasjon, sier Jan Erik Glåmen og Harald Volden