Mannsdagen: It takes two to tango!

Vi oppnår ikke et reelt, likestilt og rettferdig samfunn før alle kjønn deltar i kampen mot gamle, tradisjonelle og undertrykkende strukturer. La oss derfor by opp den andre parten til tango og markere den internasjonale mannsdagen den 19. november.

Kronikk av Elin Kjeldstadli Hatlestad, Internasjonal programkoordinator i FORUT. Først publisert av Bistandsaktuelt og Oppland Arbeiderblad.

I forrige uke ble den tredje, verdensomspennende MenEngage-konferansen arrangert – denne gangen i det virtuelle rom grunnet covid-19. Et av budskapene var at alle kjønn må bidra for at skal oppnå reell likestilling. I dette ligger det en anerkjennelse av at det ikke bare er kvinner som mangler oppfyllelse av sine rettigheter, men at også andre kjønn opplever seg urettferdig behandlet.

FORUT er Innlandets egen bistandsorganisasjon, og har i en årrekke jobbet for å sikre oppfyllelsen av kvinners rettigheter i våre samarbeidsland i Sør-Asia og Afrika. Fokuset har som regel vært på å styrke og støtte kvinnene slik at de kan stå sammen og kreve sine rettigheter. Dette er selvsagt helt nødvendig, men vi kommer ikke i mål om de som tilsynelatende har makten ikke erkjenner at alle har like rettigheter. Vi må derfor kjempe for å endre strukturene som tvinger både menn og kvinner til å leve i roller som ikke er bra for noen.

Skadelige maskuliniteter
Den tradisjonelle mannsrollen innebærer flere steder i verden at du må fremstå som sterk, tøff, risikovillig, hovedforsørger og overordnet i forhold til kvinner og barn. Måten å utøve denne rollen på er selvsagt påvirket av den kulturelle og sosiale konteksten du lever i, men mange menn opplever et stort press for å tre inn i ekstreme varianter av rollen – skadelige maskulinitetsroller – for å bli definert som en «ekte mann». Dette rammer ikke bare kvinner og barn, men påvirker også menns fysiske og psykiske helse og et samfunns utvikling.

La oss ta utgangspunkt i en nærliggende sitasjon nå i disse koronatider. Svært mange menn over hele kloden mister inntektsmuligheter som følge av nedstengingen i samfunnet. De som rammes først og mest brutalt er de som er avhengig av ulike former for dagsarbeid. De lever allerede nederst på rangstigen i samfunnet, har ingen sikkerhetsnett og kummerlige boforhold. Frustrasjonen over å ikke lenger kunne forsørge familien, kombinert med redselen for å bli rammet av covid-19, må kanaliseres ut. Der utøvelse av vold er akseptert som en del av repertoaret for mannsrollen, er dette ofte en nærliggende løsning.

En del bruker også alkohol eller andre rusmidler for å døyve smerten. Rusen gjør det enklere å trå over egne og andres grenser – og blir ofte godtatt som en unnskyldning for å gjøre dumme ting. Til sammen kan disse faktorene utgjøre en dødelig cocktail for den som volden rammer. Det får også konsekvenser for samfunnsutviklingen.

Vold, psykisk helse og samfunnsutvikling
Vold påvirker den psykiske helsen til alle, både den som utøver, den som blir fysisk og psykisk rammet og også den som er vitne til vold. Menn som utøver vold kan i utgangspunktet ha en dårlig psykisk helse fordi de selv har vært utsatt for vold i oppveksten, krig eller overgangsritualer. De kan også få psykiske problemer på grunn av tap av arbeid, selvfølelse og identitet eller høyt rusmiddelbruk. Konsekvensen av dette kan være at kone og barn må jobbe dobbelt og skolegang blir prioritert bort. Da ender man fort opp i en nedadgående fattigdomsspiral om mønsteret ikke brytes.

Vold i nære relasjoner er utbredt i kulturer hvor kvinner er ansett som underordnet mannen, og at menn har både rett og plikt til å straffe sin kone hvis han anser det som nødvendig. Mange steder blir ikke seksuell vold ansett som voldtekt hvis det skjer innenfor ekteskapet. Det er heller ingen krisesenter å rømme til eller tilgang til behandling for kvinner som er utsatt. Dette har selvsagt enorme konsekvenser for kvinners psykiske helse og muligheter til å jobbe eller utøve omsorg for familien.

Forsking viser også at det er like skadelig å være vitne til vold som å bli utsatt, noe som oftest rammer barn. Dermed påvirker også volden barns psykiske helse – som igjen påvirker deres sosiale utvikling og evne til å lære. Vold avler vold, heter det seg, og det er dessverre sant i betydningen av at mange som vokser opp med vold ikke kjenner andre mekanismer for å uttrykke seg. De gjentar derfor det samme mønsteret overfor egen familie.

Menn som engasjerer seg
Normer og kulturelle oppfatninger er det heldigvis mulig å gjøre noe med. Konferansen MenEngage handler nettopp om dette – å gjøre menn til allierte og endringsaktører. På konferansen delte hundrevis av virtuelle deltagere forskning og erfaringer om hva som skal til for å endre oppfatningen av hva det vil si å være mann, samt erstatte skadelige holdninger med andre som bidrar til mindre vold, konflikt og bedre psykisk helse.

FORUT har også gode eksempler å vise til i egne rekker. En av våre partnere på Sri Lanka, som også er sekretariat for MenEngage Asia, har utviklet en suksessfull modell som de kaller Happy Family. Det er et refleksjonsverktøy som brukes i mange lokalsamfunn over hele øya for å kunne snakke om hvordan vold og rus blant menn for eksempel påvirker kvinner og barns situasjon og hva som skal til for å endre dette. På denne måten blir menn klar over hvordan deres utøvelse av mannsrollen påvirker andre i nærheten og hvordan det påvirker hele lokalsamfunnets utviklingsmuligheter.

Vår partner gjennomfører også kampanjer hvor menn får diskutere med andre menn om hvordan de kan fylle mannsrollen med innhold som ikke går utover familien og andre. Mennene blir allierte med kvinner og bidrar til selv å skape en positiv endring.

It takes two to tango. Ved å få mennene med på likestillingsdansen bidrar de til å oppfylle FNs bærekraftsmål 5 om økt likestilling!