Forbud mot sosiale medier. Hvordan kom vi hit?

Australia har nå innført verdens første forbud mot sosiale medier for alle under 16 år. Debatten i Norge handler om grenser, regler og kontroll. Men det viktigste spørsmålet er fortsatt ubesvart: Hvordan havnet vi i en situasjon der et slikt forbud fremstår som nødvendig?

Dette startet lenge før forbud – og lenge før vi forsto konsekvensene

Da Facebook ble lansert, fantes det ingen forretningsmodell. Det var et sosialt verktøy. Først flere år senere kom løsningen: algoritmen. Den ble nøkkelen til oppmerksomhet, annonseinntekter og enorm vekst.

I kombinasjon med global brukermasse og investorer som krevde stadig mer av brukernes tid, utviklet sosiale medier seg fra å være møteplasser til å bli underholdningsmaskiner. Feedene ble designet for å holde oss lengst mulig inne. Det som trigget sterke følelser, ble løftet frem: sinne, misunnelse, idealer ingen kan nå, frykt og fristelser tilpasset hver enkelt.

– Sosiale medier er ikke særlig sosiale lenger. Algoritmene serverer oss innhold som holder oss der – ikke innhold som bygger fellesskap, sier Jonas Floberg Åkre i Hudd.

Resultatet er et personlig trykk vi aldri har opplevd før. En gjennomsnittlig nordmann scroller over tre og en halv time hver dag – ofte uten å merke at det skjer.

Dette handler ikke om ungdom alene – men om hvordan algoritmer former oss alle

Sammenligning har alltid vært menneskelig. Forskjellen i dag er volumet og presisjonen. Unge jenter møter et kontinuerlig galleri av uoppnåelige liv. Unge gutter bombarderes med treningspress og idealer. Foreldre får servert standarder ingen kan leve opp til. Eldre utsettes for svindel og KI-generert bedrag. Alle dyttes inn i ekkokamre som gjør oss mer stresset og mindre til stede.

– Vi tror vi jakter informasjon, men vi jager egentlig responsen algoritmen gir oss. Det gjør oss passive i egne liv og avhengige av en strøm vi ikke kontrollerer, sier Åkre.

Australia reagerer politisk. Spørsmålet er hva vi voksne gjør.

Forbudet beskytter barn og unge, men peker samtidig på en større utfordring: En voksen generasjon som har mistet kontrollen over sitt forhold til algoritmestyrt innhold. Dette handler om hvordan vi organiserer hverdagen vår, hvordan vi orienterer oss, og hvor fellesskapet faktisk foregår.

Algoritmer kan være nyttige for underholdning, læring og inspirasjon. Men de fungerer dårlig for det lokale, nære og ekte. Fellesskapene taper når engasjement og underholdning alltid prioriteres.

Norge trenger en ny retning

Hvis vi skal ha en reell samfunnsdebatt om sosiale medier, må vi gå lenger enn aldersgrenser. Vi må stille spørsmål ved hele logikken som styrer plattformene vi bruker.

Det sosiale forsvant da algoritmene tok over. Nå må vi tørre å finne tilbake til det.