Ny studie om likestilling – synliggjør et paradoks i næringslivet

– Det er høy bevissthet, definerte mål og tiltak for kjønnsbalanse i selskapene, men paradokset er at det likevel er klare kjønnsforskjeller i inntekt og karriere, sier forsker Sigtona Halrynjo om CORE næringslivsstudie

Hva er det som skaper hindringer og muligheter for ulike kjønn i næringslivet? Og hva handler kjønnsforskjellene om? Ikke minst, hva er de gjenstående utfordringene?

Til tross for forankring av mål og tiltak i strategier om likestilling i selskapene, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er fortsatt en overvekt av menn på de øverste styringsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger.

– Et funn er at kjønnsforskjellene gjelder hovedsakelig kvinner og menn som har barn, og at forskjellene ikke kan forklares av ulik alder og utdanningsnivå, forklarer Halrynjo

Funnene viser at det er mange likestillingsutfordringer som er håndtert. Studien viser at det ikke tegn til fordommer mot kvinner eller mødre i næringslivet Både kvinner og menn opplever også å få anerkjennelse for jobben de gjør. Kvinner forhandler i like stor grad om lønn og opprykk, og har like ofte en plan for egen karriereutvikling.

Gjennom et pågående samarbeid mellom Equality Check og CORE – senter for likestillingssenteret har forskerne unik tilgang til data om likestillingsstatus, og tiltak og pågående prosesser i næringslivet.

– I Equality Check har vi fra starten av vært veldig opptatt av viktigheten av god data for å forstå problemet, og videre en forskningsbasert tilnærming for å sikre tiltak som gir effekt. Rapporten fra Core er et viktig bidrag i å forstå mer av hvor utfordringene ligger. Det er ikke slik at kvinner ikke kan eller ikke vil, men konkurransevilkårene er fremdeles ulike, Marie Louise Sunde, daglig leder.

Hør hva statsråder sier om rapporten!

Studien finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

• Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen: 

– Arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige og mannlige ansatte når det gjelder fravær knyttet til barn. Undersøkelsen viser at balansen mellom familie og jobb er viktig for arbeidstakerne, og i et godt, likestilt arbeidsliv skal det la seg gjøre å kombinere jobb med barn og fritid. Ledere må gå foran som gode forbilder og bygge en kultur der dette er selvsagt. Så har vi også likestillings- og diskrimineringsloven som tydelig sier at de fleste arbeidsgivere har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for og gi mulighet for å kombinere arbeid og familie.

• Næringsminister Jan Christian Vestre : 

– Vi vet at det står for dårlig til med likestillingen i næringslivet. Jeg anser det som en viktig oppgave som næringsminister å ta tak i nettopp dette. Målet er et næringsliv der kvinneandelen er høyere, lønnsgapet tettes og mangfold sikres i flere bransjer. Vi trenger kunnskap om dagens situasjon for å kunne målrette politikken. Næringslivsstudien fra CORE, som vi har fått utarbeidet sammen med kultur og likestillingsdepartementet, blir sentral her. Studien bidrar til en økt forståelse av hva som skal til for å bedre kjønnsbalansen i norsk næringsliv, og det skal jeg ta med meg i arbeidet!

• Fiskeri- og havminister, Bjørnar Selnes Skjæran: 

– Likestilling er viktig i alle næringer – og særlig på sjøen hvor kvinner er i mindretall. Når vi skal tiltrekke oss de klareste hodene og flinkeste hendene må vi rekruttere fra hele befolkningen. Derfor har vi også utlyst en egen likestillingsstudie for maritim sektor, som vil være veldig nyttig å se i lys av arbeidet til CORE, sier fiskeri- og havminister, Bjørnar Selnes Skjæran.

Her er flere funn fra rapporten:

• Menn jobber mer enn kvinner, men fedre jobber klart mer enn mødre. Menn har også oftere stillinger med resultatansvar og stillinger på høyere stillingsnivå
• De som jobber mest opplever i stor grad at de jobber mer enn de skulle ønske. Lang arbeidstid handler ikke om krav fra ledere eller høy lønn, men om å håndtere frister, arbeidsoppgaver, og konkurranse om kunder som forventer rask levering.
• Forventningene til å levere på korte frister, jobbe overtid når det kreves, håndtere arbeidspress og konkurrere om kunder er de samme for kvinner og menn, men de konkurrerer ikke nødvendigvis på de samme betingelsene.
• Kvinner og menn med barn har ulike betingelser for å gjøre karriere. Menn med barn har oftere en partner som jobber mindre, tjener mindre og har en jobb med mindre ansvar og status – og som tar en større del av omsorgs- og husarbeid enn de selv gjør.
• Kvinner som tar mest omsorgsansvar selv, er minst fornøyd med egen situasjon. De som deler likt på hjemmebane er mest fornøyd – både blant kvinner og menn.
• Presset på arbeidstid, raske leveranser, overskudd og tilgjengelighet ser ut til å være høyt, og de familie uvennlige forventningene henger svært tett sammen med stillinger med resultatansvar, høyt stillingsnivå og høy inntekt.
• Studien viser at tiltak som retter seg mot balansen mellom arbeids- og familieliv får høyest skår når det gjelder hvilke tiltak folk har tro på at kan skape mer likestilte muligheter. Dette gjelder både oppfølging under og etter foreldrepermisjon og mer fleksibel arbeidstid og -sted.

Tiltak og videre utfordringer

– I tillegg til å fortsette med inkluderende tiltak som allerede fungerer, blir det viktig å forstå hvordan tiltak rettet mot å gi likestilte muligheter for karriereutvikling kan integreres med tiltak som kan bidra til bedre balanse mellom jobb og familieliv, sier Halrynjo.

– Det blir viktig å jobbe systematisk for karriereutvikling og karriereløp i ulike faser og gjennom hele livsløpet, særlig bevissthet om barnefasen med foreldrepermisjon, sier Halrynjo. 

Hun står bak rapporten sammen med forskerne Ragni Hege Kitterød, Marte Mangset og Øyvind Søraas Skorge, og Ingrid Høie Vadla og Andrea Csaszni Rygh.

Om studien:

CORE næringslivsstudie er gjennomført i samarbeid med ti norske selskaper som allerede jobber aktivt med å fremme likestilling. Studien kartlegger likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i norsk næringsliv. Studien bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter fra 2021.

Hovedfunnsrapport finner du her

Hele rapporten kan leses her.

Link til påmelding/stream