Pressemelding -
Hatting tar Plastløftet og kutter 18 tonn plast i fryseren
Ved å gjøre posene med rundstykker, pitabrød og andre frosne produkter tynnere, reduserer Hatting bruken av plast med nesten 18 tonn. Samtidig tar vi Plastløftet sammen med Grønt Punkt Norge.
Du kan ikke se det med det blotte øye, men Hatting-posene du finner i frysedisken i butikken i dag, er tynnere enn de du fant der i fjor. Den minimale justeringen på 0.005 millimeter i plastfolietykkelse reduserer plastforbruket med nesten 18 tonn.
– Justeringen kan virke ubetydelig, men siden vi selger millioner av poser hvert år, betyr det at vi bruker vesentlig mindre folie. Dette tilsvarer faktisk så mye plast at det ville dekket 65 fotballbaner, sier markedssjef i Hatting, Elin Renbjør.
Plastemballasje gir holdbarhet
Plastemballasje er nødvendig for å sikre trygge og holdbare produkter. Totalt bruker Hatting rundt 230 tonn plastemballasje hvert år, men jobber kontinuerlig for å unngå unødvendig bruk og finne mer miljøvennlige løsninger.
– Vi jobber med bærekraft i hele verdikjeden og har siden 2018 gjort en rekke tiltak for å redusere bruken av plast. Posene i Grovbakst-serien er blant annet gjort lavere for å begrense luft i posen. Samtidig har vi optimalisert pose- og kartongstørrelser for best å kunne utnytte plassen på lastebilene. Slik reduserer vi også CO2-utslipp, sier Renbjør.
Plastposene til alle pølse- og hamburgerbrødene som selges hos REMA 1000 ble i 2019 gjort tynnere og mindre. Det ga en årlig plastbesparelse på 17 tonn.
– Grepene vi har tatt siden 2018 har redusert plastbruk til emballasje med 38 tonn. I tillegg har vi spart 25 tonn ved å erstatte strekkfolien rundt pallene med tynnere og mer elastisk film. På toppen av det hele har vi innført 100 prosent resirkulerbare poser slik at det er enkelt for kundene våre å bidra til en sirkulær plastøkonomi, sier Renbjør.
Forpliktelse gjennom Plastløftet
Nå avgir Lantmännen Unibake Norge – selskapet bak merkevaren Hatting – et løfte til planeten om å bidra til en sirkulær plastøkonomi.
– Vi er stolte av å ha tatt Plastløftet i regi av Grønt Punkt Norge som drifter retursystemet for emballasje. Dette forplikter oss til å fortsette å ta miljøansvar og danner et bakteppe for arbeidet vi gjør for å begrense unødvendig bruk av plast, sier Aina Hagen, markeds- og innovasjonsdirektør i Lantmännen Unibake.
Alle bedrifter som avgir Plastløftet, forplikter seg til å sette mål om å redusere unødvendig bruk av plast, designe for gjenvinning og øke bruken av resirkulert materiale. Sistnevnte er høyt på agendaen i hele Lantmännen Unibake-konsernet.
– Gjenvunnet plast i matkontakt kan være utfordrende, så det er helt naturlig at Hatting-posene ikke er laget av resirkulert materiale riktig enda. Situasjonen vil nok se veldig annerledes ut om noen år når teknologien for mekanisk og kjemisk gjenvinning av plast har kommet lenger, og vi er glade for at Lantmännen Unibake og Hatting har dette på radaren, sier Arve Martinsen, kommunikasjonsansvarlig for næringsliv i Grønt Punkt Norge.
Arena for kunnskapsdeling
Siden lanseringen av Plastløftet i januar 2019 har en rekke store og mindre norske bedrifter forpliktet seg til å redusere bruk av plast. Bare i 2020 tok 80 bedrifter Plastløftet.
Initiativet støtter opp om EU-målene om at 55 prosent av all plast skal gjenvinnes innen 2030. Nettverket er en viktig arena for kunnskapsdeling, både mellom og på tvers av bransjer.
– Det blir utrolig nyttig med en møteplass der vi kan lære av andre bedrifter, plukke opp tips til tiltak vi selv kan gjøre og dele våre egne erfaringer, avslutter Hagen.
Emner
Kategorier
Lantmännen Unibake er Norges største leverandører av fryste bakervarer til storhusholdning og dagligvare, sistnevnte under markevaren Hatting. Vi har to moderne bakerier i Norge – på Langhus sør for Oslo og i Lier utenfor Drammen. Der jobber 140 dedikerte medarbeidere med lidenskap for god bakst kontinuerlig for å løse morgendagens utfordringer i bakeribransjen.
Lantmännen Unibake er et ledende internasjonalt bakerikonsern med over 6.000 ansatte i mer enn 20 land, eid av svenske bønder gjennom samvirkeforetaket Lantmännen.
