Nyhet -
Ålgård kirke ble vigslet 15.03.2015
Søndag 15.03.15 ble Ålgård Kirke vigslet av biskop Erling Pettersen. Kirken var fullsatt med over 600 fremmøtte. Biskopen fortalte at dette er et av de vakreste kirkebyggene han var vært i, og ga bygget navnet «de åpne armers kirke».
Kirken hører under den norske kirke og er på omtrent 1800 m2. I tillegg til kirkerom inneholder bygget kirketorg, kirkekontor, kafé, ungdomslokaler og grupperom. Bygget vil fungere som kulturkirke, samlingsplass og storkirke for byen og regionen.
LINK arkitektur vant arkitektkonkurransen for fem år siden.
Dagen før holdt René de Groot fra LINK arkitektur tale under overleveringen av Ålgård Kirke, hvor han fortalte om prosjektet:
Den hvite ytre fasade fremstår lett og myk som en teltduk. «Teltet» skaper et åpent inviterende uttrykk, samtidig som det symboliserer vandringen.
Strukturen i kirken er basert på kvadratet og trekanten. I kristendommen representer kvadratet, jorden med dets 4 verdenshjørner og trekanten den hellige treenighet. En tosidighet som en formmessig ide, men også i forhold til innhold og som et signal til byen.
- Et sakralt og høyreist rom for store begivenheter i ens liv, der en deler sorg og glede.
- En verdig ramme for gudstjenester. Samtidig et hus med lav terskel, folkelig og inkluderende, som et moderne samfunnshus.
Kirkebygget fremstår som en samlende form, som understreker fellesskapet og gir identitet. Byggets dynamiske form relaterer seg til det kuperte terreng som omkranser byens sentrum. Formen vokser som et landskap og strekker seg mot himmelen. Fra horisontalt til vertikalt, en og samme form. En enkel og stram kvadratisk plan - Et skulpturelt og dynamisk snitt.
Kirkens plan er rotert slik en vandrer i en diagonal akse. Kirketrappen strekker seg mot byen med åpne armer. Kirkerommets plan er trekantet slik alle henvender mot alterpartiet. Det skaper et felleskap og en nærhet. Gulvet har en lett amfioppbygging, slik at både store og små kan se godt.
Tak og fasader går i ett. Bygget har ikke vindushuller i klassisk forstand, men i stedet er den hvite trekledde fasade, «duken», løftet opp på ulike plasser for å trekke lys inn i rommene og skape en kontakt mellom ute og inne. I den øvre etasje får en kontakt mellom kirkehagen og kirkerommet. Ved hovedinngangen danner den hvite form en overdekket entre. I den nedre etasje er «duken» løftet for å invitere inn til kafe, ungdomslokaler, barnerom og grupperom og gir et lyst og inspirerende arbeidsmiljø for kirkekontoret. Bak altertavlen er der skåret en lysspalte som fører det naturlige lys inn på kunstverket. Denne spalte deler samtidig bygget slik at det ytterste hjørne danner et slags klokketårn.
Takkonstruksjonen er en fortolkning av en tradisjonell kirkehvelving. Hovedbæringen er en flettverksstruktur av limtresbjelker som eksponeres i kirkerommet. Hver andre trekant i taket vippes opp og lyset fra himmelen siver nennsomt inn i kirkerommet. Konstruksjonen har relasjoner til i hvelvinger i tradisjonelle kirkebygg. I de tette trekanter er en translucent duk spent ut med kunstig lys bak.
De to viktigste overflatematerialer er tre og glass. Ytterveggene er kledd i tre. Eksponerte limtresbjelker bærer taket, trespiler kler veggene, og vakkert tregulv pryder kirkerommet.
