Innsikt: Beredskap må bygges inn i byen

Vi planlegger byene våre for vekst, klima og gode byrom i fredstid. Men hva om vi også måtte planlegge for en by under press? Samfunnssikkerhet og beredskap handler ikke bare om beredskapsplaner og øvelser. Det handler også om hvordan vi bygger og utvikler byene våre – og hvordan vi bruker ressursene vi allerede har.

Byene vi utvikler i dag skal fungere i flere tiår. De skal være gode steder å bo, arbeide og leve i – samtidig som de må tåle mer uforutsigbarhet. Klimaendringer, energisikkerhet, demografiske endringer og en mer krevende sikkerhetssituasjon gjør at vi må tenke bredere om hva en robust by er.

For beredskap handler ikke bare om planer, øvelser og beredskapslagre. Det handler også om hvordan byen er bygget. Hvor kritisk infrastruktur ligger. Hvilke forbindelser som finnes. Hvilke bygg og arealer som kan brukes til flere formål. Og om helse, brann, politi, kommune, eiendomsaktører, arkitekter og rådgivere planlegger sammen før løsningene er låst.

Vi har mer ressurser enn vi tror

Under og mellom byggene våre finnes allerede ressurser som i dag i liten grad ses samlet: fjellhaller, tunneler, parkeringsanlegg, kjellerarealer, tekniske rom og annen infrastruktur.

I mange byer er dette utviklet over lang tid, gjennom enkeltprosjekter og med ulike eiere og formål. Det betyr ikke nødvendigvis at ressursene mangler. Utfordringen er at vi ikke alltid har oversikten – eller planlegger for hvordan de kan spille sammen.

Det åpner for et viktig spørsmål i fremtidens byutvikling:

Hvordan kan vi bruke det vi allerede har, smartere og mer fleksibelt?

Det kan handle om å planlegge eksisterende og ny infrastruktur for flere funksjoner. Et parkeringsanlegg kan være parkering i hverdagen og inngå i beredskapen når det trengs. En idrettshall kan være arena for aktivitet og fellesskap til daglig, men få en annen funksjon ved en større hendelse. Tekniske arealer og forbindelser kan planlegges slik at de også understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.

De beste beredskapsløsningene er ikke nødvendigvis de som bare skal brukes i en krise. De er løsninger som skaper verdi i hverdagen – og samtidig gjør byen bedre rustet når den utsettes for ekstraordinære belastninger.

Helsinki viser hva som er mulig

Helsinki har arbeidet systematisk med dette i flere tiår. Byens Underground Master Plan gjør undergrunnen til en integrert del av byplanleggingen. Eksisterende og fremtidige underjordiske arealer ses i sammenheng, og det planlegges for ulike funksjoner og fremtidige behov.

Modellen handler ikke bare om å kartlegge det som finnes under bakken. Den handler om å se arealer, infrastruktur, eierskap og behov i sammenheng – og om å etablere rammer som gjør at offentlige og private aktører kan planlegge sammen over tid.

Karri Kyllästinen fra City of Helsinki har arbeidet med utviklingen av Helsinkis underjordiske byplanlegging i en årrekke. Han deler erfaringene fra modellen under Bergen Urban i disse dager.

Det interessante er ikke at andre byer skal kopiere Helsinki. Det interessante er hva som blir mulig når undergrunnen behandles som en del av byen – og ikke som en samling enkeltstående arealer.

Tre grep for mer robuste byer

Skal samfunnssikkerhet bli en naturlig del av byutviklingen, mener vi tre grep er særlig viktige:

1. Kartlegg det vi allerede har

Vi trenger bedre oversikt over fjellhaller, tunneler, parkeringsanlegg, kjellerarealer og annen relevant infrastruktur. Hva finnes? Hvem eier det? Hvilke funksjoner har det i dag – og hvilke muligheter finnes for fremtidig bruk?

2. Ta sikkerhet og beredskap inn tidlig

Samfunnssikkerhet kan ikke være noe som vurderes når prosjektet allerede er ferdig tegnet. Helse, brann, politi og andre relevante aktører må inn tidlig sammen med kommune, eiendomsutviklere, arkitekter og rådgivere. Da kan krav, driftsbehov og ansvarsforhold innarbeides mens løsningene fortsatt kan formes.

3. Planlegg for flerbruk og fleksibilitet

Bygg og infrastruktur bør i større grad kunne fylle flere funksjoner. Det gir bedre ressursutnyttelse, kan redusere behovet for nye investeringer og gjør beredskap mer realistisk i en hverdag der ressursene er begrensede.

Robusthet er også god byutvikling

Dette handler om mer enn sikkerhetstiltak. Det handler om god urbanisme.

Robuste byer oppstår når vi ser bygg, landskap, infrastruktur, natur, mobilitet og menneskers hverdagsliv i sammenheng. Når vi forstår hvilke ressurser et sted allerede har. Og når vi planlegger for at behov kan endre seg over tid.

Det betyr ikke at alle bygg skal kunne bli til tilfluktsrom, eller at alle arealer skal planlegges med krise som utgangspunkt. Det betyr at samfunnssikkerhet må være ett av flere hensyn når vi former fremtidens byer.

En tryggere og mer robust by skapes ikke først når krisen rammer. Den skapes gjennom valgene vi tar lenge før – i kommune- og reguleringsplaner, i byggeprosjekter, i infrastruktur og i samarbeidet mellom offentlige og private aktører.

Beredskap må derfor bygges inn i byen. Ikke som et tillegg, men som en del av hvordan vi planlegger for fremtiden.