Må satse i Afrika på tross av korrupsjon

Med handel og investeringer i fattige, korrupsjonsbefengte land er det naivt å tro man har kontroll på alt. Men løsningen er ikke å holde seg borte.

Tekst: Erling J. Ølstad, administrerende direktør i Mester Grønn AS

Det er ikke lett å være norsk og drive handel og investeringer i noen av verdens fattigste land. Det er ikke som å være hjemme, noe det lett kan virke som mange tror. Tradisjon, kultur, forventning og ikke minst at faktiske lønninger i det offentlige er så lave at de er basert på en viss grad av korrupsjon, skaper store utfordringer.

Korrupsjon er fattige lands svøpe og det viktigste hinder for utvikling. Det er det ingen tvil om.

I stedet for å mobbe dem som gjør feil, må norske politikere, mediene og andre heie på investorer som tar risiko i fattige land. Det ensidige fokuset på alle de utfordringene som norske bedrifter står overfor ved å operere i fattige land skremmer norske bedrifter vekk.

Hvorfor ta risiko?

Hvorfor ikke bare bli hjemme og fortsette med tradisjonell bistand? Et rimelig sikkert estimat går ut på at det blir 950 millioner mennesker til i Afrika frem til 2050. Da må 20 millioner nye jobber skaffes hvert år for å holde tritt med befolkningstilveksten. EU og Norge diskuterer hvordan man skal stoppe flukten fra Afrika over Middelhavet og bruker store ressurser på å holde emigrasjonen under kontroll. Den enkleste medisinen er å skape utvikling gjennom handel og investeringer, slik at unge mennesker ser med optimisme på en fremtid i det landet de er født.

Fattige land trenger investorene

Norske selskaper er høyt oppe på ønskelisten i de fleste stater sør for Sahara. Vi har teknologi, kunnskap og en kultur hvor formidling til og respekt for enkeltmennesket gjør at vi blir godt mottatt. Vi har en holdning til korrupsjon som ikke-akseptabelt, og vi har strenge regler å forholde oss til regnskapsmessig. Dette er en utrolig styrke, og vår erfaring er at dette også gir respekt i møte med både offentlig og privat virksomhet i fattige land. Det gir oss også store muligheter til å skape langsiktig verdiskaping både her hjemme og i de fattige landene, som nå andre nasjoner med helt andre drivere høster stort av.

Norge er rett og slett ikke med, noe vi må være hvis ikke vi og for så vidt hele Europa skal bli utsatt for store sosiale utfordringer mot 2050.

Det å tro at det er mulig å ha full kontroll i alle ledd bakover i verdikjeden når en opererer i disse landene er skrekkelig naivt. Derimot er det å hver dag ha fokus på å gjøre ting riktig, og i tillegg alliere seg med partnere som IEH og Fairtrade helt avgjørende.

Tar for lett på korrupsjon

Vi i Mester Grønn har erfart at handel er et fantastisk instrument til utvikling. Handel stiller ingen i forlegenhet, og selger og kjøper møter hverandre som likeverdige partnere. Det er kvinner som i stor grad bærer Afrika frem og tar ansvar både for familien og seg selv. Afrikanske kvinner er hardt arbeidende, de ønsker at barna skal få skolegang, familien et helsetilbud og ikke minst stabilitet i sine liv.

Siden 1999 har vi hatt et tett og svært langsiktig samarbeid med afrikanske farmer, og de er nå blant våre viktigste leverandører. Sammen har vi utviklet Norges beste roseutvalg med lengst holdbarhet.

Samarbeidet har sikret Mester Grønn AS vekst og utvikling. Vi setter Fairtradesertifisering av farmene som betingelse for samarbeid og langsiktighet. Gjennom rettferdig handel er kvinnene sikret ryddige kontrakter, arbeidsforhold, barselpermisjon, ferie og ivaretagelse av helse miljø og sikkerhet. Gjennom Fairtrade Premium betaler vi flere millioner årlig.

Pengene går direkte til arbeiderbestemte utviklingstiltak for de, deres familier og lokalsamfunnene nær farmene som skoler, barnehager, vannledninger, helsetilbud, familieplanlegging, hiv/aids forebyggende tiltak osv.

Skyter ned en stråmann

Norfund bidrar med sine langsiktige investeringer i landbrukssektoren i Øst-Afrika til å skape arbeidsplasser, kunnskap og teknologisk utvikling. Ringvirkningene av dette er betydelig, ikke minst for de fremvoksende generasjonene. Samfunnsfunksjonene blir det stilt krav til fordi arbeiderne betaler skatt, enkeltmennesket går fra å være likegyldig til å bry seg. Det er en stor endring og det er en endring som kommer nedenfra og opp og derfor har en helt annen bærekraft i seg og en helt annen verdi enn tradisjonell bistand.

For et års tid siden kom stortingsmeldingen «Sammen om jobben», næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet fra regjeringen. Den er full av gode intensjoner, men lite har skjedd, bortsett fra på ambassadene, hvor ambisjonen om næringsutvikling nå virkelig er prioritert.

I stedet for å lete etter feil, skape fryktkultur for både hva som kan hende ute og hjemme og stikke hodet i sanden og vente på de utfordringer som kommer, bør vi sammen skape en kultur hvor vi både heier på hverandre og samarbeider for virkelig både å utvikle markeder og samfunn i den fattigste delen av verden.