MUNCH offentliggjør vurdering av eierskap til Edvard Munchs Historien (1914)

MUNCH offentliggjør vurdering av eierskap til Edvard Munchs Historien (1914)

Etter en grundig gjennomgang av eierhistorikken til Edvard Munchs maleri Historien (1914) i Stenersen-samlingen (RES.A.00315), offentliggjør MUNCH nå resultatet av saken. Oslo kommune har besluttet at verket blir værende i samlingen, og at verkets historie skal formidles tydelig til publikum.

Bakgrunnen for gjennomgangen er en henvendelse fra et advokatfirma som representerer arvingene etter Florence Flersheim, som eide verket mellom i hvert fall 1917 og frem til mars 1939. Familien var jødisk og ble utsatt for forfølgelse under det det nazistiske regimet i Tyskland.

Som del av arbeidet har MUNCH utarbeidet en proveniensrapport om verkets eierhistorikk og innhentet vurderinger fra både kommuneadvokaten og MUNCHs uavhengige etikkomité for proveniens. Etikkomiteen består av internasjonale eksperter innen kunsthistorie, juss og Holocaust-studier. Saken er vurdert i lys av Washington-prinsippene og senere tilleggserklæringer.

Etikkomiteen konkluderer med at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å anse salget av Historien i 1939 som en ufrivillig eiendomsoverføring etter Washington-prinsippene. Komiteen anbefaler derfor at verket ikke tilbakeføres. Oslo kommune slutter seg til denne vurderingen.

– Saken er kompleks, og vi har jobbet over tid med å finne ut av maleriets eierhistorikk under andre verdenskrig. Historien var ikke inkludert i delene av Florence Flersheims kunstsamling som ble tvangssolgt i Tyskland i 1938. Det ble heller ikke konfiskert av tyskerne i 1944 men solgt på det offentlige kunstmarkedet i Norge etter at eieren hadde flyktet fra Tyskland i 1938, sier avdelingsdirektør for samling ved MUNCH Caroline Ugelstad.

– Dette er en krevende sak som berører en mørk og smertefull del av europeisk historie. Selv om konklusjonen er at verket blir værende i Munchmuseets samling, er det ingen tvil om at Flersheim-familien ble utsatt for alvorlig antisemittisk forfølgelse og urett, utdyper hun.

Kommuneadvokaten har samtidig vurdert at det ikke foreligger rettslig grunnlag for et restitusjonskrav etter norsk rett.

I tråd med etikkomiteens anbefaling vil MUNCH synliggjøre verkets proveniens i formidlingen av verket.
– Vi mener det er avgjørende å være åpne om historien. Publikum skal få innsikt i både verkets kunstneriske betydning og den historiske konteksten det inngår i, sier Ugelstad.

Verkets proveniens vil synliggjøres i utstillinger, informasjonen om verket oppdateres i kataloger og digitale flater, og relevant bakgrunnsmateriale vil gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Gjennomgangen av Historien inngår i et bredere arbeid ved MUNCH for å styrke kunnskapen om proveniens i museets egne samlinger.

Fakta: Hva er proveniens?
Proveniens er et kunstverks eierhistorikk, hvem som har eid verket, og hvordan det har beveget seg mellom eiere over tid. For et museum er kunnskap om proveniens en viktig del av ansvarlig samlingsforvaltning. Det bidrar til å dokumentere verkets historie, sikre best mulig kunnskap om samlingen og avdekke om et verk kan ha skiftet eier under problematiske eller urettmessige omstendigheter.

Fakta: Hva er Washington-prinsippene?
Washington-prinsippene er et internasjonalt rammeverk vedtatt i 1998 for håndtering av kunstverk som kan ha blitt konfiskert, tvangssolgt eller på annen måte fratatt eiere under Holocaust og nazistisk forfølgelse. Prinsippene oppfordrer museer og myndigheter til å undersøke proveniensen til verk med mulig problematisk historikk, identifisere kunstverk som kan være berørt, og søke en «rettferdig og rimelig løsning» i hver enkelt sak. Washington-prinsippene er ikke juridisk bindende, men utgjør et sentralt etisk rammeverk for museer internasjonalt. Washington-prinsippene og senere tilleggserklæringer er signert av Norge.