Paula Rego: En tornefull dans

24. april - 2. august 2026

For første gang presenteres den portugisisk-britiske kunstneren Paula Rego (1935-2022) i en stor museumsutstilling i Norden. Paula Rego: En tornefull dans viser bredden i Regos kunstnerskap, fra de tidligere abstrakte collagene til tekstilskulpturer og storslåtte figurative tablåer.

Dette er den mest omfattende visningen av Regos kunst siden hennes retrospektive utstilling på Tate Britain i 2021.

– En tornefull dans er en utstilling som tør å gå i dybden, som prioriterer forskning og formidling, og som skaper det rommet Paula Regos komplekse og utfordrende kunstnerskap fortjener, sier direktør Tone Hansen på MUNCH. Utstillingen viser over 140 kunstverk og utforsker ulike faser i kunstnerskapet som strakk seg over nesten syv tiår-, fra hennes tidlige politisk engasjement til hennes interesse for eventyr og for det underbevisste.

Politiske og feministiske budskap

Utstillingen utforsker innledningsvis Edvard Munchs påvirkning på Paula Rego, og inkluderer et nylig oppdaget og tidligere ikke utstilt maleri, Drought (1953).

I likhet med Munch, har Rego vært kompromissløs i sin utforskning av det å være menneske, og hun utviklet tidlig en karakteristisk figurativ stil med eksplisitte politiske og feministiske budskap. Regos politiske engasjement er både formet av en barndom under Salazar-diktaturet i Portugal og av erfaringer hun gjorde seg som billedkunstner i England i senere år.

– Paula Rego viser tydelig hvordan det personlige alltid også er politisk. I hennes arbeider flettes erfaringer fra oppvekst, kjønn og makt sammen til fortellinger som angår oss alle, og som gjør kunsten både dypt personlig og samfunnsaktuell, sier Tone Hansen.

Utstillingen samler syv av de ti pastellene Rego skapte som en rasende reaksjon på Portugals feilslåtte valg for å legalisere abort i 1998. Denne serien inngår i en større gruppe arbeider som tematiserer hvordan ytre maktstrukturer påvirker kvinners kropper, seksualitet og mentale helse.

Regos visuelle følsomhet for det tvetydige landskapet mellom nytelse og smerte, har en forbindelse til Munchs ekspressive kunst.

– Et av Paula Regos viktigste motiver, Dansen (1988), har en tydelig likhet med Munchs Livets dans (1899), noe utstillingens tittel er inspirert av. For Rego bød livet på «tornefulle» kamper, fra å vokse opp under et fascistisk og katolsk regime, som begrenset kvinners livsmuligheter, til å oppnå den anerkjennelsen og de mulighetene hun fortjente som kvinnelig kunstner, sier kurator for utstillingen Kari J.Brandtzæg.

I utstillingen fungerer de to verkene som en dobbel portal inn til Regos smerte- og kraftfulle rekke av motiver som er organisert i ti ulike tematiske seksjoner Mange av Regos motiver oppsto i dialog med kunsthistoriske og litterære referanser, fra renessansemalerier til surrealisme, og fra Francisco Goya til Käthe Kollwitz.

En ny og konkret forbindelse til Edvard Munch

Oppdagelsen av Drought  åpnet for spørsmål om flere, mulige forbindelser hos Paula Rego og Edvard Munch, og satte i gang et nytt arkivsøk etter brev og annet skriftlig materiale der Rego nevnte Munch. Arbeidet ble ledet av kurator Kari J. Brandtzæg og Nick Willing, som er Regos sønn og direktør for Estate of Paula Rego. Høsten 2025 ble det gjort et funn som viser at den 16 år gamle Rego opplevde Munch i 1951 ved Tate Gallery (nå Tate Britain) i London. Hun skrev senere til moren sin: «Mer og mer, mamma, forstår jeg moderne malere bedre og føler dem dypere, og jeg blir mindre og mindre interessert i de gamle, fordi jeg synes de i økende grad mangler følelse (jeg klarer ikke helt å forklare det).»

Denne tidligere oversette koblingen til Edvard Munchs kunstnerskap blir ytterligere fremhevet gjennom visningen av tre av Munchs papirverker, Arv (1897), Livets Dans (1899-1900) og Historien (1911-16), som et nikk til felles temaer og emosjonelle resonanser hos de to kunstnerne.

Parallelt med utstillingen utgis det en publikasjon med nye tekster skrevet av Kari J. Brandtzæg, Isabel Freire, Catarina Alfaro og Jennifer Higgie.

Om Paula Rego

Paula Rego (1935–2022) er en portugisisk-britisk kunstner som er bredt ansett som en av de mest innflytelsesrike figurative kunstnerne fra slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Rego ble født i Lisboa, og som 17-åring dro hun til London for å studere ved Slade School of Art.

Gjennom hele sin karriere ble hun påvirket av historien, kulturen og de litterære tradisjonene i både Portugal og Storbritannia. Hun foretrakk pastell fremfor oljemaling gjennom store deler av karrieren og opprettholdt en sterk internasjonal utstillingsvirksomhet.

I 2010 ble hun utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire, og i 2020 mottok hun Lifetime Achievement Award fra Queen Sonja Print Award i Norge. I 2021 hadde hun en stor retrospektiv utstilling ved Tate Britain, året etter var hun representert i hovedutstillingen på Venezia-biennalen. Hun døde i juni 2022.

Publikasjon

I essayet En tornefull dans utforsker Brandtzæg utstillingens sentrale temaer og sitt eget møte med Paula Rego’s kunst. Brandtzæg har også skrevet Krigens ansikter som omhandler Regos kunstneriske bearbeiding av barndomsminner fra krigsårene (1940-1945) i Portugal. I tillegg har Brandtzæg skrevet teksten Paula Regos oppdagelse av Munch og Et oratorium for avviste barn om Regos dreining mot mer groteske uttrykk og tematikker i den senere fasen av karrieren, blant annet bruken av pappmasjé-skulpturer.

I teksten Gi akt på eventyrene belyser Jennifer Higgie Regos forhold til den britiske kunstscenen som hun var en del av helt siden tenårene. Catarina Alfaros Minnenes teater utforsker hvordan barndommen i Portugal har satt sine spor i Regos modne kunst. Regos erfaringer i Storbritannia og Portugal er også en del av Isabel Freires Fra livet og ned som omhandler Regos langvarige dedikasjon til kvinnespørsmål, særlig kvinners rett til abort som var sterkt begrenset i Portugal frem til 2007.