En sjelden mulighet til å oppleve Vasilij Kandinskijs tidlige grafikk og tegninger

Kandinskijs ideer om en ny og mer åndelig orientert kunst, sprang ut av politiske og sosiale omveltninger i samtiden. Verkene som vises i Nasjonalmuseet i sommer er inspirert av musikk, legender og folkekunst.

Velkommen til pressevisning tirsdag 30. april kl. 11.00.
Påmelding til: birgitte.lie@nasjonalmuseet.no innen kl. 12.00 mandag 29. april.

Til stede: Direktør i Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, kurator utstilling Møyfrid Tveit, og kuratorer formidling Karianne Ommundsen og Ingrid Wisløff Aars.

«Kandinskij. Inn i det ukjente»
Nasjonalmuseet, Galleri grafikk og tegning
3. mai–18. august 2024

– I «Kandinskij. Inn i det ukjente» følger vi en av det tjuende århundres absolutt viktigste kunstnere, på vei mot abstraksjonen og det uttrykket han er mest kjent for. Det er nesten 70 år siden sist et norsk publikum kunne oppleve en separatutstilling med Kandinskij, så dette er utvilsomt en begivenhet, sier direktør i Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal.

– Utstillingen hadde ikke vært mulig uten det gode samarbeidet vi har med kollegaene våre ved Centre Pompidou i Paris.

Bildene stilles sjelden ut og tilhører Centre Pompidous samling. Fotografier, folkelige tresnitt og ikoner fra Kandinskijs egen samling er også en del av utstillingen, sammen med musikk av komponisten Arnold Schönberg.

«Kandinskij. Inn i det ukjente» består av 44 verk i små formater fra 1889–1912, årene som formet Kandinskij som kunstner. Utstillingen viser ulike sider ved Kandinskij, fra hans tilknytning til hjemlandet og interesse for folkekultur, til hans rolle som forkjemper for en ny, åndelig orientert bildekunst.

Da Kandinskij som 30 åring forlot en akademisk karriere for å bli kunstner og flyttet til München, var kunstscenen i Russland preget av tradisjon, realisme og figurasjon. Kandinskij fant ikke den åndeligheten og fornyelsen han søkte i hjemlandet. I München derimot ble han raskt en del av avantgarden og opplevde et fellesskap med kunstnere koblet til både Art Nouveau-bevegelsen og symbolismen, strømninger som mange av hans russiske kunstnerkolleger i München allerede var en del av.

I Tyskland konsentrerte han seg om grafikk og trykkteknikkene trestikk, tresnitt og linosnitt. Disse mediene egnet seg spesielt godt til å forenkle flate, form og linje. I utforskingen av disse teknikkene ble uttrykket hans gradvis mer symbolladet og abstrakt, som bildene i utstillingen i Nasjonalmuseet er eksempler på.

Ta kontakt med birgitte.lie@nasjonalmuseet.no for foto av verk i utstillingen.

Fakta om Vasilij Kandinskij (1866-1944)

• Født i Moskva i 1866, flyttet med foreldrene til Odessa som femåring.
  
• To viktige hendelser fikk han til å endre retning fra studier i juss og økonomi i Moskva til kunstutdanning i München. I 1896 så han Claude Monets maleri «Høystakker» på en utstilling med franske impresjonister i Moskva, og han opplevde Richard Wagners opera «Lohengrin».
  
• Årene som formet Kandinskij som kunstner fra 1896 til 1912 var en urolig tid i europeisk og russisk historie. Tsaren og kirkens posisjon var under press på grunn av store økonomiske og sosiale forskjeller og misnøye i samfunnet. Kandinskij trakk seg tilbake i kunsten, og fant her et slags spirituelt anker i det moderne livets kaos.
  
• «Phalanx», en kunstnersammenslutning etablert av Kandinskij i 1901, som arrangerte utstillinger med blant andre Akseli Gallen-Kallela, Vincent van Gogh, Félix Vallotton og Henri de Toulouse-Lautrec.
  
• «Der Blaue Reiter» (Den blå rytteren), tysk ekspresjonistisk kunstnergruppe som Kandinskij startet med kunstneren Franz Marc i 1912, og som gjorde ham kjent som en av samtidens store kunstnere.
  
• Bauhaus, Kandinskij var lærer ved den anerkjente skolen for arkitektur, design og kunsthåndverk fra 1922 til nazistene stengte skolen i 1933.
  
• Kandinskij flyttet da til Paris, ble etter hvert fransk statsborger i 1939, og tilbrakte resten av livet i Frankrike. Han døde i 1944 i Neuilly-sur-Seine, utenfor Paris.
  
• Utgivelser: Almanakken «Der Blaue Reiter» (Den blå rytteren), 1912. «Om det åndelige i kunsten», 1912. «Klanger», 1913.
  
• Utstillinger i Norge. 1958: Kunstnernes Hus. Kandinsky. Maleri fra 1903-44, fra The Solomon Guggenheim Museum, New York. 1916: Blomqvist. Vasilij Kandinskij og Gabriele Münter, maleri. 1914: Blomqvist. Maleri, sterkt abstraherte motiver fra 1911-12. Gruppeutstilling med Franz Marc, August Macke, Gabriele Münter, Paul Klee mfl.
  

Sommerens utstillingsprogram i Nasjonalmuseet

«Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting»
15. mars – 25. august
Lyshallen

«Kandinskij. Inn i det ukjente»
3. mai – 18. august
Galleri grafikk og tegning
2. Etasje

«Mark Rothko. Malerier på papir»
16. mai – 22. september
Lyshallen

«Hun blir Anna-Eva Bergman»
14. juni – 24.november
Lyshallen