45 år som verdensledende oljevernaktør

Siden 1978 har NOFO samlet hele energibransjen til felles oljevernberedskap. I år fyller NOFO 45 år.

Norsk Oljevernforening for operatørselskaper (NOFO) ble etablert året etter Bravo-ulykken hvor nasjonen Norge for første gang opplevde en stor og ukontrollert utblåsing fra en oljebrønn. Ulykken representerte et vendepunkt for norsk oljevernberedskap, og selskaper som normalt var konkurrenter fant sammen for oljevernet, og for havet.

Et spleiselag for havet og kysten
27. april feirer NOFO 45 år. I 45 år har oljevern og beredskap vært et spleiselag for operatører på norsk sokkel. Et spleiselag som til enhver tid skal være dimensjonert for norske forhold, som har et sterkt fokus på teknologiutvikling, og som har gjort norsk oljevern til ledende.

For når andre land og myndigheter skal opprette nasjonale oljeverntiltak ser de ofte mot Norge og NOFO. Politikere, store energikonsern og mektige miljøorganisasjoner har flere ganger besøkt NOFOs lokaler på Forus utenfor Stavanger for å lære mer om den norske modellen.

- NOFO er godt anerkjent utenfor Norges grenser. Den samarbeidsmodellen vi har i Norge er unik i verdenssammenheng. Og mye av dette kan vi takke innsatsen til våre ansatte og den tilliten medlemsbedriftene har vist oss gjennom 45 år. Det sier Alv Bjørn Solheim, administrerende direktør i NOFO.

Norge er et land og et folk preget av tillit og samarbeid. Dette gjelder også for oljevern og beredskapsarbeid. Norges beredskapsmodell kombinerer statlige, kommunale og private oljevernressurser, noe som NOFO er en del av. Dette unike organisasjonsforholdet mellom det offentlige og det private sikrer at ansvarsområder og kommandolinjer er klart definert, og at Norges totale beredskapsressurser er tilgjengelige til enhver tid.

Ny virksomhet, ny kunnskap og nye felt gjør at petroleumsvirksomheten de siste årene har økt aktiviteten i nordområdene. Siden den norske oljevernindustrien er eid av medlemmene klarer vi å ligge i forkant, og vi var klare for å følge bransjen nordover da det ble behov for det. Og vi skal følge bransjen inn i fremtiden, for havets skyld.

Alltid beredt

1978 var et år for mange nye fødsler. Vi fikk blant annet verdens første prøverørsbarn, verdens første menneskefigur i Lego og NOFO. Virksomheten startet med noen få ansatte og innkjøp av utstyr. Beredskapen består nå av en stor og kompetent organisasjon med god tilgang på oljevernressurser gjennom eget utstyr samt en rekke avtaler med offentlige og private aktører.

Hvis de som etablerte NOFO kunne se inn i fremtiden, er sjansen stor for at de ville blitt overrasket. I dag mottar NOFO årlig 4000 bilder fra satellitter som overvåker havet og kysten.

Vi bruker avanserte droner til å overføre live video fra beredskapsøvelser flere mil ute til havs, og vi har en strand-app for nettbrett hvor vi kan registrere landpåslag av olje og annen forurensning. Maskinlæring er også tatt i bruk og ny teknologi og nye metoder brukes mer og mer for et proaktivt oljevern.

- Da jeg kom til NOFO for ett år siden, etter over 30 år i denne industrien, tenkte jeg at jeg kjente dette kompetanseområdet godt. Men det gjorde jeg bare til en viss grad. Jeg er meget imponert over det engasjementet og den kompetanse som de ansatte har vist meg langs hele kysten fra sør til nord, og jeg er veldig stolt av å lede en så kompetent og profesjonell oljevernorganisasjon som NOFO, sier Solheim

Inn i fremtiden

Hvert år arrangerer NOFO nærmere 250 oljevernøvelser, og et mangfold deltakere får øvd seg på oljevern. Ironisk nok har aldri olje fra offshoreinstallasjoner i norske farvann nådd land. Og sett bort fra Bravo-ulykken har det også vært få utslipp på norsk sokkel. I NOFO øver vi med andre ord på noe som svært sjelden skjer. Vi øver fordi vi skal kunne håndtere det vi ikke tror og håper skal skje. Men dersom uhellet er ute, er vi forberedt.

Tidligere i år arrangerte vi Øvelse Draugen sammen med operatørselskapet OKEA. Øvelsen samlet nærmere 800 mennesker til felles innsats fra kysten utenfor Ålesund til nord for Lofoten.

- Nå ligger det store utfordringer foran oss i energitransformasjonen og en ny politisk situasjon i Europa. Noen dører lukkes og andre dører åpnes. Det blir spennende å følge dette inn i fremtiden, sier oljeverndirektør Solheim.

- For havets skyld