Ivrige elever på tradisjonsmatskolen

Byneset Bygdekvinnelag satser på tradisjonell matkunnskap med prosjektet Tradisjonsmatskolen - bærekraftig matkunnskap. I løpet av fire kursdager fordelt på skoleåret skal unge deltakere bli godt kjent med råvarene potet, eple, melk og rabarbra

Ti unge deltakere ikler seg hvert sitt forkle og setter seg rolig til bords for å få instrukser om hvordan de skal behandle hovedingrediensen epler, og hvordan de skal gjøre den populære frukten om til snack, pai og mos.

Alternativt godteri

Lagets leder gjennom fire år, Ingegjerd Opland, ønsker den unge og lydhøre forsamlingen velkommen. På bordet foran dem står kurver med epler. Det er Hildur Risstad og Bjørg Hestflått som har høstet dem fra egne hager.

Sammen med Hildur presenterer Ingegjerd råvaren, og viser fram tørkede epleskiver på en snor. Alle får en smak og nikker bekreftende på spørsmålet om det var godt.

– Det smakte som eplekake! mener Sverre Alexander Risstad (10).

Og dét uten at det er tilsatt verken sukker eller kanel, forteller Ingegjerd. Etter en kjapp demonstrasjon får ungene utdelt redskap og råvarer til å lage egen variant.

– Tynne skiver blir sprø, mens tykkere gir en litt seigere konsistens, informerer Hildur. Hun tilføyer at eplene etter tørking kan oppbevares i boks, fryser eller de kan henges i en snor på veggen – så kan man plukke av en bit i det man passerer.

Ingegjerd tipser om at skivene kan piffes opp en runde i ovnen om man vil ha dem litt sprøere.

Epleslang

I dyp konsentrasjon deles eplene i tynne og tykke skiver. Med ei nål tres de på snora. Ingegjerd snakker om hvor viktig det er å vite hvor eplene kommer fra, og spør om alle har plukket epler tidligere. De fleste bekrefter.

– Er det noen som har vært på epleslang da? spør Ingegjerd.

Ungene rekker en etter en usikkert opp hånden, men de skal ikke få kjeft. Ingegjerd tilstår nemlig kjapt at også hun har vært på slang, men nå har hun i alle fall sjekket at ungene vet hvor eplene kommer fra.

– Eplene vi benytter her i dag er norske, og når dere handler på butikken bør dere også lese på etiketten hvor frukten kommer fra. Kjøp norsk, oppfordrer hun.

Anbefaler flere å gå på kurs

Så er det klart for smuldrepai med eple og eplemos. Ungene kutter forsiktig opp eplene i terninger. Noe puttes i kasserollen for å kokes til mos, resten helles i former. Paideigen knas og strøs over eplebitene i formene.

– Jeg har smakt eplepai før, men aldri laget det selv. Noen ganger baker jeg litt hjemme, men det er som regel når vi har det som skolearbeid. En gang bakte jeg perfekte croissants. De ble veldig gode, sier Nikolai Kvilaas (14).

Lillesøster Benedikte Kvilaas (12) er også med og kan fortelle at hun definitivt liker bedre å bake enn å lage vanlig mat.

– Dette kurset er veldig gøy. Både det å lære og lage mat, og å smake det etterpå. Jeg vil anbefale flere å være med på et sånt opplegg, smiler Benedikte fornøyd.

Skravla går ivrig rundt bordet mens den ferdigstekte baksten smakes på. Smatting, smil og antall skjeer med pai som fortæres vitner om at den er godkjent.

Ung matglede

– Det artigste hittil har vært å lage smuldrepai, oppsummerer Marit Kleven (9) på tampen av dagen, og gir paien sin ni av ti poeng før nok en smak tar veien til munnen.

Marit har deltatt på kursets begge dager, først med potet som råvare og nå med eple. Hun kommer selv fra en gård på Byneset hvor mange tradisjoner holdes i hevd.

– Vi har melkekyr, poteter, epler, jordbær, sukkererter og gulrot hjemme. Sånn skal jeg bo når jeg blir stor også. Og da skal jeg melde meg inn i bygdekvinnelaget. Det er artig å lage god mat med grønnsaker og frukt, smiler den unge gårdbrukeren.

På første kursdag var temaet potet, og ungene fikk være med på potetopptaking og lage potetlomper. Neste gang, i mars, er temaet melk. Da er det stell og melking av ku og deltakerne får lære å lage kvitost og Bynessuppe.

– Jeg tenker at kurset med melk vil bli veldig interessant for ungene. Det er ikke mange fjøs med melkekyr lenger, så tilgangen er ikke like stor som tidligere, sier Hildur.

Siste kursdag holdes i juni 2021. Da er temaet rabarbra og spiselige vårblomster. Denne dagen skal de unge kursdeltakerne dra opp stilker og lage suppe, syltetøy og pai av rabarbra.