Kronikk: Praktisk matkunnskap avgjør beredskap

Har vi god nok beredskap – når færre og færre kan lage mat fra bunnen av?

Anne Irene Myhr, leder og Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag.

Det handler ikke bare om matpakker og middager. Det handler om framtidig beredskap, folkehelse – og forskjellen på om lokalsamfunn kan klare seg selv i kriser eller ikke.

Praktisk matkunnskap er i ferd med å forsvinne. I butikkene øker utvalget av ferdigmat. Færre vet hvordan de skal bruke råvarer. Mange barn lærer aldri å lage mat hjemme. Da må skolen ta større ansvar. I dag er faget mat og helse det minste faget i hele grunnskolen. Det utgjør bare 2,5 prosent av timetallet – 197 klokketimer fordelt på ti år. Det holder ikke.

Mat er beredskap
Når kriser rammer – enten det er naturkatastrofer, strømbrudd eller importstopp – trenger vi kunnskaper som sikrer at vi kan lage mat av de ressursene vi har. Fisk, korn, poteter, melk, kjøtt, bær. Alt det har vi mye av, men stadig flere vet ikke hvordan de kan skape fullverdige måltider fra bunnen av. Beredskap er ikke bare lagerbygg og militærøvelser, eller kriselagre i hjemmene. Det må kunnskap til – i hver husholdning, i hver bygd.

Mat er mestring

Skolefaget mat og helse må få flere timer i skolen. Lærerne må ha solid kompetanse. Og alle barn må få et gratis, sunt skolemåltid hver dag. Det er rettferdig. Det utjevner sosiale forskjeller. Og det virker.
Mat og helsefaget gir mestring, motivasjon og praktiske ferdigheter som varer hele livet. Ingen andre skolefag er så tett knyttet til hverdagen som mat og helse. Derfor er det også et verktøy for å bygge selvtillit, trivsel og like muligheter for alle.

Så hva nå?
Norges Bygdekvinnelag vil ha:

• Flere undervisningstimer i faget mat og helse.
• Kompetansekrav til lærere som underviser i faget.
• Et lovfestet, gratis skolemåltid for alle barn.

Det er god folkehelsepolitikk. Det er god beredskapspolitikk. Og det er rettferdig politikk.