Gå videre til innhold
Tidligere skattedirektør Hans Christian Holte, forsikret i 2016 at Ubers sjåfører skulle betale skatt. Det viste seg å være løgn, og direktoratet kan fortsatt i 2022 ikke forsikre om at det skjer. (Faksimile fra VG)
Tidligere skattedirektør Hans Christian Holte, forsikret i 2016 at Ubers sjåfører skulle betale skatt. Det viste seg å være løgn, og direktoratet kan fortsatt i 2022 ikke forsikre om at det skjer. (Faksimile fra VG)

Nyhet -

En skatteskandale på ny?

De utenlandske taxileverandørene i Norge skal levere de samme data som de norske, men Skatteetaten har ingen systemer for å sikre at det skjer, og nekter fortsatt å uttale seg om de faktisk blir kontrollert.

Det er en skandale, og vi kan ikke gi oss før det kan dokumenteres at alle nye tilbydere av taxitjenester er ettergått fra og med 1. november 2020, skriver bladet TAXI på lederplass.

På ny har TAXI stilt spørsmål om saken til Skattedirektoratet. I tillegg har SVs Mona Fagerås stilt skriftlig spørsmål til finansministeren. I spørsmålet ble det antydet at de utenlandske selskapene hadde fått fritak, men dette avkreftes i svarene.

Begge klargjør at skatteforvaltningsforskriften gjelder for alle. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) svarte slik:

«Alle formidlere av drosjetjenester skal rapportere til skattemyndighetene etter skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd. Drosjer skal være utstyrt med godkjent taksameter, jf. yrkestransportforskriften § 48 annet ledd. Formidlere av drosjetjenester skal rapportere opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilknyttet virksomheten. Det skal blant annet gis opplysninger om omsetning og kjørte og besatte kilometer, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-5-21.

Regelverket skiller ikke mellom drosjesentraler og andre typer formidlere, og det gjelder ikke noe fritak fra opplysningsplikten for applikasjonsbaserte selskaper. Andre formidlere enn drosjesentraler har likevel ikke den samme tilgangen til taksameteret som det drosjesentralene har. De er derfor avhengige av medvirkning fra løyvehaveren for å oppfylle opplysningsplikten
».

Begge påberoper seg deretter taushetsplikten for ikke å kunne svare på hvordan data innhentes, og om kontroll faktisk skjer. Vedum svarte:

«Skattemyndighetene har mottatt opplysninger for inntektsåret 2021 også fra andre formidlere enn drosjesentraler. Opplysninger om hvilke aktører som har rapportert til skattemyndighetene og omfanget av rapporteringen, er taushetsbelagt etter skatteforvaltningsloven § 3-1».

Bestrider taushetsplikt

TAXI har – med støtte fra fagfolk – bestridt denne påberopelsen av taushetsplikten, som handler om den enkelte skattepliktiges forhold og ikke om hvilke kontrolltiltak som skatteetaten foretar mot bransjer eller områder.

Skatteetaten har i alle år kommentert kontroller og aksjoner i ulike bransjer. - Vi ber ikke om opplysninger om enkeltselskaper, men om at alle kjente tilbydere blir fulgt opp, og avkrevd de data som skatteforvaltningsforskriften krever. Det burde ikke være så vanskelig å bekrefte dette på generelt grunnlag, skrev vi, men etaten fastholder taushetsplikt.

Løgn fra forrige skattedirektør

Situasjonen der Uber, Bolt og Yango ikke har levert data for 2021, og Skatteetaten ikke kan svare på hva de gjør med dette, står i sterk kontrast til hvordan daværende skattedirektør Hans Christian Holte opererte i offentligheten da Uber drev ulovlig i Oslo, og «delingsøkonomien» var den nye persontransporten.

Holte hvitvasket Uber ved å forsikre om at de var nær betryggende avtaler – i et foredrag på NHOs årskonferanse og i et oppslag i VG den 12 januar 2016. Der sa han følgende: «Jeg tror vi vil finne en løsning. Uber har inngått en slik avtale med myndighetene i Estland og vi samarbeider med Estland for å se hva vi kan få til her».

I 2017 klarte altså Skatt Øst ad omveier å avsløre at ubersjåførene drev systematisk moms- og skattesvindel. Pr juni 2022 er det ikke etablert noen ordning for å få de lovfestede data innlevert og kontrollert mot løyvehavernes egne oppgaver.

Advarslene var tydelige før frislippet, undersøkelser i Sverige viste fortsatte skatteunndragelser fra Bolt og Uber. Men Skattedirektoratet satt stille, og gjør det antagelig ennå.

De forsikrer imidlertid om at de følger med, og at alle som ikke følger bestemmelsene «løper en risiko for å bli kontrollert». Så får vi se. For se, det skal vi, skriver bladet TAXI nr 3, som nettopp er utgitt.

Her er fungerende redaktør Atle Hagtuns leder:

En skatteskandale

Etter den grundige oppryddingen som næringen og Skatteetaten gjorde etter svindelsaken i Oslo fra 2001-02, har myndighetene nå gjeninnført skatteunndragelser som en lett tilgjengelig mulighet i drosjemarkedene.

Det var i taksametrene at dokumentasjonen på den godt planlagte svindelen ble funnet. Siden er kontrollen skjerpet, ikke minst ved at sentralene ble pålagt innsendingsplikt for alle sine løyvehavere innen 31. januar for fjorårets omsetning.

I god tid før frislippet ble det advart mot at «app-selskapene» kunne drive uten tilstrekkelig kontroll, ikke minst fra Norsk Ø-forum (NØF), med sentrale medlemmer fra kontrolletatene. Fra Sverige kom bevis på at sjåførene for Bolt og Uber unndro store beløp ved å omgå taksametrene.

I årevis drev friåkere utenfor kontroll, før det omsider lyktes å etablere en «redovisningssentral» for deres taksameterdata.

I tillegg kom altså historikken med Uber i Norge (og Norden forøvrig) – med systematiske lovbrudd og skatteunndragelser, oppdaget ved en tilfeldighet, totalt uten medvirkning fra Uber selv.

Likevel presterer Skattedirektoratet å stille helt uforberedt ved frislippet, og kan til dags dato ikke bekrefte at likhet for loven gjelder i praksis.

Skatteetaten forteller alltid at de har kontrollert ulike bransjer og firma. Når de nekter å si noe om «app-selskapene» og de norske frikjørerne, er sannheten at de ikke kontrolleres på noe vis. Taushetsplikten er bare et skalkeskjul.

Det er en skandale, og vi kan ikke gi oss før det kan dokumenteres at alle nye tilbydere av taxitjenester er ettergått fra og med 1. november 2020.

Atle Hagtun.

Denne teksten sto som kronikk i avisa Klassekampen 21. april. Verken Skatteetaten eller de nevnte selskapene har svart på den.

Gjør Skatteetaten jobben sin?

Svaret er åpenbart ja når det gjelder å sørge for riktig skatt fra alle oss lønnsmottakere i landet. Som Klassekampen har vist i det siste, er det mer åpent når det kommer til store næringsinteresser.

Gjennom snart to år har fagbladet TAXI jevnlig spurt Skattedirektoratet om de har sørget for at nye aktører i drosjenæringen (utenlandske «plattformselskaper» og frittstående enkeltløyvehavere) oppgir sine årlige omsetningstall, slik taxisentralene er pålagt, og gjør innen 31. januar året etter.

De har konsekvent nektet å svare, under påberopelse av taushetsplikt. Hvilket er meningsløst. Det handler om et prinsipp, ikke om enkeltselskaper.

Realiteten er at svaret er nei, noe som også bekreftes av at selskapene Uber, Bolt og Yango alle har nektet å svare på om de har oppgitt sine utbetalinger til norske løyvehavere for 2021.

Dette er oppsiktsvekkende, gitt historien om Uber-sjåførenes systematiske unndragelser i årene 2014-17. Med europeisk base i Nederland nektet selskapet å oppgi sine utbetalinger til norske sjåfører med påberopelse av nederlandsk personvernlovgivning. Krimavdelingen i Skatt Øst klarte imidlertid å få tak i tallene ad omveier, og avdekket at over 90 prosent av sjåførene med omsetning over 50.000 kroner (som i tillegg kjørte ulovlig uten løyver), unnlot å føre regnskap og unndro store beløp i skatt og moms.

Dette var på en tid da drosjenæringen i Norge hadde lagt skatteunndragelser langt bak seg. Etter den store skattesvindelsaken i Oslo like etter årtusenskiftet, samarbeidet næringen og Skatteetaten tett.

Avsløringene og rettsoppgjøret var basert på detaljert informasjon fra taksametrene. Flere kontroller, nye strenge krav til taksametre og etter hvert en ny forskrift for direkte innberetning fra taksametre via taxisentralene til Skatteetaten, sørget for at all omsetning ble oppgitt.

Da Solberg-regjeringen slapp fri taxiløyvene og ønsket kriminelle Uber «hjertelig velkommen» tilbake, var det derfor stor interesse i næringen for hvordan de og andre nye aktører skulle oppgi sine tall. Før den nye loven trådte i kraft 1. november 2020 spurte vi derfor Skattedirektoratet om de hadde sikret seg systemer for en slik innberetning. Det ville de altså ikke svare på.

Da frislippet slapp løs, registrerte vi at verken Uber. Bolt eller Yango brukte taksametrene under turene, slik de er pålagt. Ubers kvitteringer manglet mva og organisasjonsnummer, og kom ikke fra taksameteret, slik de skal. Det er altså opp til den enkelte sjåfør om hen taster inn turene manuelt.

Undersøkelser med Bolt og Uber i Sverige viste at over 60 prosent av omsetningen ble unndratt. Aftenposten omtalte dette den 4/11 2020.

Gjennom hele 2021 gjentok vi spørsmålet til Skattedirektoratet, med samme intetsigende svar. På nyåret spurte vi selskapene selv, og verken Uber, Bolt eller Yango har altså oppgitt sine utbetalinger for 2021, slik «tilbydere av drosjetjenester» er pålagt gjennom forskrift.

Det er heller ikke etablert noe system for kontroll av taksametrene til frittstående løyvehavere, mens alle sentraler sender inn data som før. Også her er det erfaring fra Sverige med årelange skatteunndragelser fra «friåkere», inntil det fra 2017 ble etablert en egen «redovisningssentral» for disse.

Dette er åpenbart en tilrettelegging for skatteunndragelser og konkurranse på ulike vilkår, mens Skatteetaten ser på.

Advarslene kom ikke bare fra næringen, men også fra Norsk Økrimforening (NØF), som både i høringsuttalelser og en kronikk i Dagbladet (26/7-2019) pekte på farene for at en bransje som hadde ryddet opp, igjen skulle bli svart.

Sentral i NØF er faglig leder Jan-Egil Kristiansen, tidligere Skattekrimsjef i Skatt øst. Han har fulgt drosjenæringen siden begynnelsen av 1990-tallet, og har betegnet Ubers skattesvindel som den aller verste.

Det hører med i dette bildet at da jippoen rundt «delingsøkonomien» og taxinæringens død til fordel for Uber var på det høyeste, sto daværende skattedirektør Hans Christian Holte fram i VG (12/1-2016) og forsikret at etaten var i «forhandlinger» med Uber for å sikre at virksomheten betalte skatt.

Det var en bløff, både fordi det faktisk ikke var noen slike «forhandlinger», og fordi det jo viste seg at kjøringen pågikk både ulovlig og svart fra første stund høsten 2014. Skatteetaten har heller ikke adgang til å inngå særavtaler med enkeltaktører om eller hvordan de skal betale skatt. Det er det Stortinget som bestemmer, og som alle norske skattytere er forpliktet til å følge.

Etter at ulovlige Uber Pop ble avviklet etter utallige straffesaker, bøter og inndragninger høsten 2017, fortsatte Uber med tjeneste Black og XXL. Heller ikke disse har Uber oppgitt noen utbetalinger for, og Skatteetaten har åpenbart heller ikke etterspurt det.

Skatteetaten gjør ikke jobben sin, og ser på svart arbeid uten å løfte en finger, tross sterke advarsler gjennom over to år. De som lider er alle seriøse drosjeeiere, som må se på at de drives ut av jobben av svindlere.

Atle Hagtun

Deltids rådgiver for Norges Taxiforbund.

Emner

Pressekontakt

Øystein Trevland

Øystein Trevland

Pressekontakt Forbundsleder Forbundsleder 90904400

Norges Taxiforbund er drosjeeiernes medlemsorganisasjon

Norges Taxiforbund er drosjeeiernes medlemsorganisasjon. Vi organiserer 3,500 drosjeeiere, de fleste sentraler over hele landet og er det naturlige samlingspunkt for drosjenæringen.

Blant hovedmålene er å sikre gode og stabile rammebetingelser, styrke taxinæringens omdømme som en seriøs og samfunnsnyttig yrkesgruppe, og ha fokus på taxinæringen som en del av kollektivtransporten, - herunder motarbeide innføring av bompenger, brukerbetaling på holdeplasser og for holdeplasstjenester, bekjempe alle former for ulovlig persontransport og arbeide for like konkurransevilkår i markedet.