Gå videre til innhold
Avisa Klassekampen har satt søkelys på «plattformøkonomien» og løsarbeiderproblematikken i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom matleverandørene Foodoora og Wolt. (Bilde av oppslag 4. mai)
Avisa Klassekampen har satt søkelys på «plattformøkonomien» og løsarbeiderproblematikken i norsk arbeidsliv, blant annet gjennom matleverandørene Foodoora og Wolt. (Bilde av oppslag 4. mai)

Nyhet -

​Ny lov for «løsarbeidere»?

«Løsarbeidersamfunnet» er i fri utfoldelse i deler av drosjemarkedet etter frislippet. Et utvalg legger nå fram en utredning om hvordan inntekt og rettigheter skal sikres innenfor «nye forretningsmodeller».

Det kan bety en ansvarliggjøring av «plattformselskaper» som Uber og Bolt, men også taxisentraler der løyvehaverne ikke har eierskap eller innflytelse på vilkårene.

Aksjonen «Nei til løsarbeidersamfunn», der Norges Taxiforbund er med sammen med blant andre LO, YS og NHO Transport, vil følge utredningen og debatten videre nøye. Før valget kan det være aktuelt å spørre partiene om hvordan de stiller seg til problematikken.

Sentraler uten ansvar

Aksjonen ba i fjor regjeringen gjeninnføre kravet til sentraltilknytning for alle løyvehavere, slik at sentralene kunne stilles til ansvar for inntekts- og lønnsnivå blant sine utøvere. Dette avslo regjeringen, og dermed er løsarbeidermodellen i full utfoldelse i drosjemarkedet, spesielt i Oslo-området. Oppdragsgiverne har ikke noe ansvar for inntjeningen, det gis ingen sosiale rettigheter og stillingsvernet er fraværende.

Samferdselsdepartementet har vist til utvalget når spørsmålet om løsarbeidersamfunn har vært reist i forbindelse med de «nye aktørene» og frislippet i næringen.

Utredningen skulle komme 1. juni, men ventes den 23. Det er ledet av advokat Jan Fougner.

Ny kategori?

En aktuell problemstilling er hvordan arbeidsgiveransvaret defineres for selskaper som bruker «selvstendige» kontraktører til å gjøre jobben. Foruten kroneksemplet Uber, gjelder dette flere av matleverandørene, som Foodora (som har en blanding av ansatte og kontraktører) og Wolf (som bare bruker kontraktører).

Begge disse opererer i Oslo-markedet. Det ble ansett som en seier da det lyktes Foodora-syklistene å få tariffavtale, men bare en tredel av dem er nå ansatt. I Wolf er det ingen.

Utvalget ser på en tredje variant, som de har i Sverige. Jan Fougner sier til Klassekampen 4. mai at det er mulig å tenke seg en slik løsning også her, men sier «det er lang og solid tradisjon i Norge for å være fullt ut enten arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende», og videre: «Det er et klart internasjonalt press i retning av dekomponering av den tradisjonelle relasjonen mellom arbeidsgiver og ansatt. Det kan være mye penger å spare på det. Det vil være uheldig om andelen selvstendige øker».

Hvor ligger makten?

I drosjenæringen har dels løyvehavernes medeierskap i sentralene, dels antallsreguleringen gitt en viss beskyttelse mot sosial dumping. Med frislipp av løyver er det fritt fram for oppdragsgivere som setter prisene lavere enn det som er forsvarlig, ikke begrenser antallet, og som frasier seg alt ansvar for det sjåførene sitter igjen med i ren inntekt.

Et spørsmål er om utvalget vil foreslå en juridisk grenseoppgang mellom selvstendige som har en faktisk innflytelse på sine rammevilkår og de som ikke har det.

I så vel fransk som britisk høyesterett er Ubers avtalemodell kjent ulovlig fordi sjåførene ikke er reelt selvstendige. De setter for eksempel ikke prisene selv, og er prisgitt plattformselskapenes betingelser.

Også norske jurister har påpekt at Ubers «partnere» er å anse som ansatte etter arbeidsmiljøloven, fordi selskapet har all makt. Men saken er ennå ikke prøvd for noen domstol.

Ansvar og plikter?

I utvalgets mandat heter det at det skal «vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet». Her er noen andre utdrag fra mandatet:

«Ny teknologi og globalisering, nye aktører på arbeidsmarkedet og endringer i organisering av virksomhet har potensiale til å endre arbeidslivet vesentlig. Tilgang på arbeidskraft over grenser og nye arbeidsmetoder kan skape endringer i maktforholdene mellom de som tilbyr arbeid og de som utfører det».

«Endringsprosessene i arbeidslivet vil også kunne påvirke organiseringen av arbeid og hvilken tilknytning som benyttes mellom den som tilbyr arbeid og den som utfører arbeid, herunder konsekvenser for rettigheter og plikter. Slike spørsmål får betydelig oppmerksomhet i den offentlige debatten».

«Nylig forskning viser at til sammen 11 prosent av de sysselsatte er midlertidig ansatt, innleide eller selvstendig næringsdrivende uten ansatte. Det er likevel utviklingstrekk som gjør at det kan reises spørsmål om endringene i arbeidslivet medfører en dreining mot mer bruk av ikke standard tilknytningsformer og nye former for virksomhetsorganisering».

Partssammensatt utvalg

Utvalget skal blant annet «vurdere rammeverket for ulike tilknytningsformer for de som utfører
arbeid, og vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig både for dagens og framtidens arbeidsliv».

«Utvalget kan blant annet vurdere hvordan ulike organisasjonsformer og
virksomhetsmodeller påvirker ansvar og plikter for den som tilbyr arbeid, og hvorvidt
arbeidsmiljølovens arbeidsgiverbegrep er tilstrekkelig tydelig og hensiktsmessig,
særlig med tanke på den som har reell styring og beslutningsmyndighet når det
gjelder arbeidsgivers virksomhet».

«Utvalget kan videre vurdere hvorvidt det bør bli tydeligere hvilke rettssubjekter som har hvilket ansvar, og hvilke plikter som bør gjelde i situasjoner hvor flere virksomheter er involvert i styring/kontroll/ledelse av arbeidet, for eksempel i franchise, konsern, innleieforhold m.m. Det kan også vurderes i hvilken utstrekning den som knytter til seg selvstendige oppdragstakere, frilansere, arbeidskraft i delingsøkonomien osv. vil eller bør ha visse plikter eller
ansvar».

Utvalget er såkalt partssammensatt. Det vil si at organisasjoner i arbeidslivet er representert, som LO, YS, NHO, Akademikerne, Virke, Unio, Spekter, KS med flere. I tillegg er to professorer med som fagfolk, foruten juristen Fougner som utvalgsleder.

AH. Fra bladet TAXI nr 3, 2021. 

Emner

Pressekontakt

Solveig Smith-Kielland Sønnervik

Solveig Smith-Kielland Sønnervik

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver Kommunikasjon, medlemsblad 45012248
Øystein Trevland

Øystein Trevland

Pressekontakt Forbundsleder Forbundsleder 90904400

Norges Taxiforbund er drosjeeiernes medlemsorganisasjon

Norges Taxiforbund er drosjeeiernes medlemsorganisasjon. Vi organiserer 3,500 drosjeeiere, de fleste sentraler over hele landet og er det naturlige samlingspunkt for drosjenæringen.

Blant hovedmålene er å sikre gode og stabile rammebetingelser, styrke taxinæringens omdømme som en seriøs og samfunnsnyttig yrkesgruppe, og ha fokus på taxinæringen som en del av kollektivtransporten, - herunder motarbeide innføring av bompenger, brukerbetaling på holdeplasser og for holdeplasstjenester, bekjempe alle former for ulovlig persontransport og arbeide for like konkurransevilkår i markedet.