Møttes for å minnes alle organdonorer

Søndag 21. mai ble det avholdt en markering i kapellet i glassgaten på Rikshospitalet til minne om alle organdonorer. Det ble en følelsesladet markering med diktopplesning, personlige historier og musikalske innslag.

Tradisjonen tro

– I Bergen sier vi at hvis man har gjort noe en gang, så er det tradisjon. Dette er andre år på rad vi avholder minnemarkeringen, så nå kan vi trygt kalle det tradisjon, sier lederen i Foreningen for hjerte og lungetransplanterte (FHLT), Harald Pedersen i sin innledning.

Også i år var kapellet fylt opp av mennesker som ønsket å vise sin takknemlighet over at noen reddet dem med sitt ”ja”. Arrangørene bak årets markering var FHLT, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Foreningen for hjertesyke barn (FFHB), Foreningen for voksne med medfødt hjertefeil (VMH), Norsk forening for cystisk fibrose (NFCF) og Stiftelsen Organdonasjon bak arrangementet.

Takknemlig

Lungetransplanterte Eva-Beate Galgum fra Stange i Hedmark, var en av de mange fremmøtte.

– Det er veldig godt å ha en arena hvor vi kan prate om organdonasjon og hvor det er mulighet til å takke. Det kan ikke beskrives med ord hvor betydningsfullt det er for våre liv at noen har sagt ja til organdonasjon, sier Galgum.

Takket være organdonasjon har hun fått mulighet til å se barna sine vokse opp.

– Jeg tenker daglig på den familien og den personen som har gitt, som jeg har så stor respekt for. Det beste jeg kan gjøre for å vise min takknemlighet er å ta vare på meg selv og leve et godt liv, sier Galgum.

Hun håper de pårørende også kan finne trøst i å høre hvor stor betydning organdonasjon har for enkeltmenneskers liv.

Bør bli større

Galgum er fornøyd med arrangementet og spesielt det musikalske innslaget som hun mener var verdig og fint. Hun ønsker at det i fremtiden kan bli større og mer åpent for alle, slik at flere får øynene opp for viktigheten av organdonasjon.

Mistet datteren

Det musikalske innslaget var det gitarist og komponist, James Stanley Gordon, som stod for. Han mistet sin hjertetransplanterte datter av hjertesvikt da hun var ti år gammel. Han har kjent både gleden av nytt håp, og den dype sorgen over tapet av henne. En av låtene han fremførte, ”Maria”, er skrevet og dedikert til henne, og flere måtte tørke tårene under fremføringen.