​Lansering av Spectum

Pressemelding Spectum

Den norske oppstartsbedriften Independence Gear, som også står bak hjelpemiddelet Dignum, lanserer et nytt hjelpemiddel hos NAV Hjelpemiddelsentralen; Spectum. Dette er et hjelpemiddel som skal gjøre det enklere å forhindre dannelse av trykksår, eller trykkskader som det nå kalles. Selv om det er et lite kjent problem for allmennheten, utgjør trykkskader en betydelig helserisiko og er en stor kostnadsbyrde for samfunnet. Mellom 7-13% av alle som er innlagt på norske sykehus vil utvikle slike skader. Det forventes at trykkskader koster staten mellom 1-3 milliarder kroner. Hvert år. Dette til tross for at det er en unngåelig tilstand.

Spectum gjør det mulig for brukere som befinner seg i risikosonen for å utvikle trykkskader å selvstendig inspisere huden uten bruk av speil, med mobilen. Spectum tilrettelegger for at brukeren enten kan ta bilder fra dag til dag for å følge med på forandringer i huden eller å ha direkte videokonferanse med såreksperter. 

Med Spectum kan forekomsten av trykkskader reduseres og bidra til å kutte store samfunnskostnader og personlige utfordringer for de som er i risikogruppen. Spectum vises frem for første gang under Hjelpemiddelmessen innlandet i Vikingskipet i Hamar den 4. september. Under finnes materiale til artikkel, blant annet intervju med såreksperter fra Sunnaas sykehus, sitater fra brukere og representant fra Independence Gear. Endringer av innholdet i sitatene skal avklares før publisering, dette gjelder dog ikke innkortning av sitat så lengegjeldende budskap kommer frem.

Materiale til artikkel av: Klaus Klausen Espedal

Trykksår, eller trykkskade som det nå kalles, er en avgrenset skade på hud og/eller på vevet under. Trykk, gjerne i kombinasjon med skjærende krefter, kan blant annet redusere eller hindre blodtilførsel til huden og danne en lokal blodmangel. I tillegg kan trykk og skjærkrefter skade cellene direkte og forårsake celledød. Celledød (ischemi) kan ta timer, mens direkte celleskade kan komme etter bare noen minutter. Trykkskade utgjør en helserisiko og en stor kostnadsbyrde for samfunnet. Mellom 7-15% av alle som er innlagt på norske sykehus vil utvikle trykkskade. Det forventes at trykkskader kan koste staten mellom 1-3 milliarder kroner. Hvert år. Dette til tross for at det er en unngåelig tilstand.

- Trykksår, eller trykkskade som det nå kalles, er en tilstand der huden mister blodtilførsel og vev i området begynner å dø. Dette skjer når huden blir utsatt for trykk eller skjærende krefter over tid, forklarer lege og doktorgradsstipendiat Ingebjørg Irgens ved Sunnaas sykehus.

Siden mennesker med viljestyrt muskelkraft og normal sensibilitet vil endre sitte- og liggestillingen sin relativt hyppig, vil de unngå å utvikle trykkskader. I følge NHI kjennetegnes derfor de som har større fare for å utvikle trykkskader av at de har nedsatt blodsirkulasjon, viljestyrt muskelkraft og nedsatt følelse i huden. Konkrete eksempler på slike grupper er eldre mennesker, mennesker med ryggmargsskade eller andre former for lammelse.

- Det som ofte kjennetegner de som er i risikogruppen for å utvikle trykkskader, er at de har nedsatt sensibilitet i huden og mangler viljestyrt muskelkontroll. Dette gjør at de ikke nødvendigvis merker om de sitter på noe hardt som kan gi skadelig trykk mot huden. Det er gjort en amerikansk studie som viser at 70 % av alle med ryggmargsskade vil oppleve trykkskade første året etter skaden og så mange som 80 % vil oppleve trykkskade på ett eller annet tidspunkt i livet. (Ingebjørg Irgens)

For å unngå utvikling av slike skader, er det viktig å følge med på huden sin. NHI anbefaler at mennesker som hører til i en av risikogruppene bør inspisere huden sin jevnlig, helst to ganger om dagen. For mange av personene som er i fare for å utvikle trykkskader, er dette en krevende øvelse på grunn av den nedsatte bevegeligheten. Speil eller mobilkamera kan brukes, men det er ikke alltid at det er tilstrekkelig for å skape et helhetlig bilde.

- Vi anbefaler å inspisere huden morgen og kveld. Dersom det oppfattes mistanke om at et trykkskade er i ferd med å oppstå, bør man starte med å avlaste ved å endre sitte- eller liggestilling, samt å tilkalle helsepersonell. Vi anbefaler alle å ha som vane å endre stilling minst 3-4 ganger i timen mens de sitter. (Ingebjørg Irgens)

Konsekvensene ved å vente for lenge kan føre til skader som er så omfattende at de krever innleggelse på sykehus og kan ta mange måneder med avlastning for å hele. I denne perioden vil ofte den rammede være nødt til å ligge i senga, og dermed være isolert fra hverdagslivet sitt. I en amerikansk studie fra 2011 så de at konsekvensene av å utvikle alvorlige trykkskader kan være fatale; mellom 7-8% av de rammede pasientene døde av skadene.

- Det finnes mange ulike tiltak som kan være med på å forhindre utviklingen av trykkskader. I tillegg til god ernæring og sittestilling er det mulig å bruke puter og madrasser som har trykkfordelende effekt. Ellers kan det være lurt å passe på å ikke ha bukser med tykke sømmer eller baklommer som man risikerer å bli sittende på. Sklibrett og skliduk til forflytning vil redusere skjærkrefter, men det viktigste er gode vaner med tanke på endret sittestilling og inspeksjon av huden. (Ingebjørg Irgens) 

En utfordring med inspeksjon morgen og kveld, er at det er krevende for brukeren å komme til overalt og vurdere tilstanden på huden selv. Sunnaas sykehus har derfor satt i gang et prosjekt med sårtelefon, der brukeren kan ringe inn og få veiledning. De siste årene har de også tilbudt veiledning over video. En amerikansk studie fra 2009 viste at telemedisinsk vurdering av trykksår med bruk av video var svært effektivt sammenlignet med å fysisk oppsøke helsepersonell.

- Vår erfaring har vært veldig god. Vi er i stand til å samarbeide med brukerne om å avstandsforhindre forverring av trykkskader på pasienter fra deres hjem. Brukeren sier at de setter pris på at de blir involvert og at de slipper å dra til lege eller sykehus for å få hjelp. Hver uke har vi kontakt med rundt 20 brukere, sier Hanne Haugland som er sårpleier og ansvarlig for sårtelefonen på Sunnaas.

I pilotprosjektet for oppstart av video-kommunikasjonen til sårtelefonen undersøkte Sunnaas sykehus hvorvidt telemedisin kan brukes til å oppdage trykksår på et tidlig stadie. De kom frem til at dersom det fungerer, vil det være 85% billigere enn å oppsøke klinikken og hele 97% billigere enn en innleggelse! Dette betyr at en løsning som gjør det mulig for brukere å kommunisere med legene med video over telefon vil være både svært kostnadsbesparende og redusere usikkerhet til brukeren.

Sitater fra testbrukere av Spectum:

Anne Margrethe Nyhus:

“Det føles som det sitter en liten kameramann på skulderen. En påminnelse om å sjekke ofte, på en enkel måte uansett hvor jeg er. Spectum gjør at jeg blir mer bevisst på huden min for sår”

Jan Arild Gjemble: 

“Det som virkelig har gjort Spectum til en aha opplevelse for meg er at tidligere har jeg ikke kunnet kontrollere huden min selv. Men nå med Spectum kan jeg jo sjekke selv! Så nå tar jeg det mer på alvor. Dette handler om kroppen min. Nå kan jeg ta ansvar for min egen kropp. Det er så enkelt. Det er bare å ta det med seg til sengs! Aldeles strålende.”

Sitater fra Independence Gear v/Klaus Klausen Espedal:

Etter at vi lanserte Dignum i desember har vi møtt flere brukere som har påpekt at de gjerne kunne trengt hjelpemiddelet kun med kamerafunksjonen. Da vi spurte hva de mente med det, var det utelukkende med tanke på å få bedre oversikt og kontroll på endringer i huden. Vi har opplevd at brukerne er svært bevisste på å følge med på huden sin, men at mange sliter med å gjøre dette på egenhånd på en praktisk måte.

Jeg har selv prøvd å se under hælen og på rumpa med speil i liggende stilling, og det er ikke lett. Mange av brukerne vi har møtt har av ulike grunner nedsatt bevegelighet, og da sier det seg selv at det er nødvendig med en mer brukervennlig løsning enn sminkespeil. Da vi startet å undersøke tilgjengelige hjelpemidler og snakket med såreksperter ble vi overrasket over å oppdage at det ikke finnes noen tilsvarende hjelpemidler på markedet. Det nærmeste vi kom, var et motorsykkelspeil montert på en stålarm som Sunnaas sykehus hadde bygget selv. Løsningen hadde sine begrensninger, men fungerte ganske godt. Utfordringen er at det ikke finnes som et kommersialisert hjelpemiddel og ikke er mulig å få tak i med mindre man kjøper et motorsykkelspeil og bygger det selv.

Vi startet arbeidet med Spectum i juni, og har jobbet svært effektivt og målrettet for å få produktet ut på markedet, og nå er vi stolte over å kunne presentere et produkt som gjør det mulig for brukeren å selv følge med på tilstanden til huden. Vi har jobbet tett med både brukere og Sunnaas sykehus i utviklingen. Spectum kan brukes med en mobiltelefon, slik at man kan ta bilder og sammenligne utviklingen over tid. Det følger med en egen telefon i eska slik at brukeren kan ha kontroll på at sensitive data om helsetilstanden deres ikke havner på avveie. Vi er veldig spente på mottakelsen av Spectum.

Kilder:

● Hill, M. L., Cronkite, R. C., Ota, D. T., Yao, E. C., & Kiratli, B. J. (2009). Validation of

home telehealth for pressure ulcer assessment: a study in patients with spinal cord

injury. Journal of Telemedicine and Telecare , 15 (4), 196-202.

● Hoff, J. M., Bjerke, L. W., Gravem, P. E., Hagen, E. M., & Rekand, T. Trykksår etter

ryggmargsskade 838–9.

● Holte HH, Underland V, Hafstad E. Oppsummert forskning om forebygging av

trykksår. (Systematic reviews on preventing pressure ulcers) Rapport − 2016. Oslo:

Folkehelseinstituttet, 2016.

● Irgens, I., Kleven, L.,Rekand, T., Stanghelle, J., K., Sørli, H. (2015). Telemedisin

bringer spesialisthelsetjenesten hjem til pasienten. Tidsskriftet Norsk Legeforening

2015: 1716-7 (doi: 10.4045), 135 .

● Irgens, I., Hoff, J. M., Sørli, H., Haugland, H., Stanghelle, J. K., & Rekand, T. (2019).

Hospital based care at home; study protocol for a mixed epidemiological and

randomized controlled trial. Trials , 20 (1), 77. doi:10.1186/s13063-019-3185-y

● Oomens, C. W., Bader, D. L., Loerakker, S., & Baaijens, F. (2015). Pressure induced

deep tissue injury explained. Annals of biomedical engineering, 43(2), 297-305.

● Pressure ulcer prevention and treatment following spinal cord injury: a clinical

practice guideline for health professionals. Consortium for Spinal Cord Medicine.

Paralyzed Veterans of America 2000. www.pva.org/publications (22.8.2011) .

● https://helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/trykksar

● https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/diverse/trykksar-forebygging/

Andre, anbefalte kilder:

● Arora M, Harvey LA, Hayes AJ, Chhabra HS et al; Effectiveness and

cost-effectiveness of telephone-based support versus usual care for treatment of

pressure ulcers in people with spinal cord injury in low-income and middle-income

countries: study protocol for a 12-week randomised controlled trial. BMJ Open. 2015

Jul 28;5(7):e008369. doi: 10.1136/bmjopen-2015-008369.

● Bjørlo K; "Clinical nursing-pressure ulcers in 33 000 hospital patients. Interview by

Kjell Arne Bakke". Journal: Sykepleien 1997 May 6; 85 (8): 10-17.

● Bjørlo K , Ribu L. “Pilotstudie av trykksårprevalens I et norsk sykehus”. Sykepleien

Forskning 2009; 4(4): 299- 305.

● Brem, H., Maggi, J., Nierman, D., Rolnitzky, L., Bell, D., Rennert, R., ... & Vladeck, B.

(2010). High cost of stage IV pressure ulcers. The American Journal of Surgery,

200(4), 473-477.

● Dàvalos ME et al; “Economic evaluation of telemedicine: review of the literature and

research guidelines for benefit-cost analysis”. Telemedicine and e-health, December

2009. VOL. 15, no. 10.

● The Financial Impact of Pressure Ulcers . A review of the direct and indirect costs

associated with pressure ulcers

● Chan BC, Nanwa N, Mittmann N, Bryant D, et al; The average cost of pressure ulcer

management in a community dwelling spinal cord injury population.Int Wound J. 2013

Aug;10(4):431-40. doi: 10.1111/j.1742-481X.2012.01002.x. Epub 2012 Jun 21.

● Irgens I, Sørli H, Kleven L; Evaluation of Innovation Project: ”Poliklinisk telemedisinsk

behandling av pasienter med ryggmargskade og trykksår”. An interaction project

between Sunnaas Hospital Health Trust and Oslo University Hospital Health Trust,

Clinic for Innovation, November 2013. Rapport i etterkant av pilotprosjekt 2012.

● Irgens I in and Sørli H; ”Telemedisinsk trykksårprosjekt”, Sluttrapport, Norwegian

Medical Association, 2012. Vår rapport etter piloten i 2012.

● I.S. Kristiansen & P.B. Poulsen (2000), ”Milliardbesparelser ved telemedisin – tro eller

faktum?” Journal: Norwegian Medical Association 2000; 120:2305-11.

● https://sykepleien.no/2019/04/dette-saret-har-vaert-en-mare

Kontaktperson:

Klaus Klausen Espedal

99491128

klaus@ingear.no

Forretningsutvikler / Markedsføringssjef

Independence Gear AS