Kroppen i psykoterapi

Kroppen og sinnet henger naturligvis sammen. Å tenke seg et menneske uten en kropp blir en absurd tanke. Mennesker har med seg kroppen sin i det meste av det de opplever i livet, både når det gjelder de gode og når det gjelder de vonde opplevelsene. Hendelser knyttet til kroppen, som overgrep eller mishandling, påvirker sinnet og kan gi depresjon, angst eller posttraumatisk stress for å nevne noe. Hendelser knyttet til psyken eller sinnet, som trusler eller sjikanering, kan påvirke kroppen og gi stramme muskler eller vondt i magen. Slike sammenhenger har vært kjent i mange år.

Det kan likevel synes som om skillet mellom kropp og sinn har vært opprettholdt i psykoterapien. I terapien legger man først og fremst vekt på ordene og den verbale kommunikasjonen. Da forfatterne startet arbeidet med boken, var utgangspunktet at skillet fremdeles eksisterer i terapien. Det ønsket å finne ut om fagfolk i psykisk helsevern deler oppfatningen deres av at skillet eksisterer, men ikke minst å utfordre fagfolk med tanke på hvordan man kan tenke annerledes og på den måten fjerne det kunstige skillet mellom kropp og sinn.

De inviterte en rekke bidragsytere til å skrive hvert sitt kapittel i boken. Spørsmålene til alle kapittelforfatterne var følgende:

Hvor blir det av kroppen i terapien?
Hvordan gir kroppen uttrykk for våre opplevelser?
Hva skjer med kroppen i terapi?
Hvordan forholder du deg som terapeut til at pasienten har en kropp?

Svarene de fikk, og som gjengis i boken, strekker seg fra mer abstrakte refleksjoner og betraktninger om kroppen som symbol for jeg-et til helt konkrete og virkelighetsnære eksempler på hvordan man som terapeut nærmest kan forstå pasientens psykiske helseplager på bakgrunn av uttrykk i kroppen.

Forfatterne håper og tror at boken gjennom de mange ulike bidragene kan inspirere nåværende og kommende terapeuter til refleksjon.

VISSTE DU DETTE?

• Det motsatte av et negativt kroppsbilde trenger ikke nødvendigvis å være et positivt kroppsbilde. Det motsatte av et negativt kroppsbilde kan være at man ikke bruker så mye tid og krefter på å tenke på sin egen kropp.
• Mange som har vært utsatt for seksuelle overgrep i munnen, kan ha store problemer med å oppsøke tannlege. Den som opplever angsten, er ikke alltid klar over sammenhengen.
• Det finnes spesialutdannede fysioterapeuter som kan svært mye om sammenhengen mellom psykisk helse og kropp. De kalles psykomotoriske fysioterapeuter. Leger kan henvise pasienter til utredning og behandling hos slike fysioterapeuter.
• Barnets psykologiske utvikling er avhengig av at det har kontakt med voksne mennesker som kan variere ansiktsuttrykkene sine som respons på barnets egne uttrykk. Det er viktig at voksne gir en markert (overdrevet) respons for at barnet skal forstå at den voksne speiler barnet og ikke uttrykker egne følelser.