8 av 10 tror diskriminering forekommer i Norge

I dag publiseres Integreringsbarometeret, Norges største spørreundersøkelse om innvandring, integrering og mangfold.

Klikk her for å se infografikk med hovedfunnene fra Integreringsbarometeret 2020.

Demonstrasjonene i forbindelse med amerikanske George Floyds død har satt spørsmål om rasisme, fordommer og forskjellsbehandling på dagsorden i en rekke land. Hvordan er egentlig holdningene til innvandring, integrering og mangfold i Norge?

I dag lanserer ISF Integreringsbarometeret 2020, som er Norges største undersøkelse om disse spørsmålene. Nesten 3000 personer har besvart et omfattende spørreskjema med spørsmål om blant annet tillit til innvandrere, diskriminering, hva som skal til for å regnes som norsk, innvandringens påvirkning på økonomi og kriminalitet, samt bruk av religiøse plagg og symboler i offentligheten. Dataene i undersøkelsen ble samlet inn før demonstrasjonene i USA, og også før koronapandemien.

– Det er flere som svarer at innvandring er bra for Norge enn dem som sier innvandring er dårlig, mens bare to av ti mener at det går bra med integreringen, forteller forsker Jan-Paul Brekke.

Rekordmange tror diskriminering forekommer

84 prosent av respondentene svarer at de tror diskriminering forekommer i stor eller noen grad i Norge. Dette tallet er rekordhøyt i Integreringsbarometerets historie. Klart færre, snaut fire av ti, tror at diskriminering forekommer i kontakt med politiet, hvorav bare 6 prosent tror at slik diskriminering forekommer «i stor grad».

– Det blir spennende å følge dette spørsmålet videre i neste undersøkelse, for å se om hendelsene i USA også påvirker folks svar på om de tror det forekommer diskriminering i kontakt med norsk politi, sier Brekke.

På spørsmål om hva integreringsutfordringene skyldes, svarer seks av ti at nettopp diskriminering er en av årsakene til dette. Enda noen flere – 63 prosent – sier seg enig i en påstand om at problemer med integrering kan skyldes at «mange innvandrere har en religion eller kultur som ikke passer i Norge».

Mange opprøres av rasisme

Et stort flertall på 86 prosent sier at de er enige i påstanden «rasisme opprører meg».

– Vi ser også at folks tillit til andre henger sammen med hvilken etnisk og geografisk bakgrunn innvandrere har. To tredeler av de spurte stoler helt eller ganske mye på etniske nordmenn, mens én tredel svarer det samme om innvandrere fra Øst-Europa, sier Brekke.

Unge og kvinner er mest positive

Kjønn, alder og utdanning har betydning for folks syn på innvandring og integrering. Unge personer, kvinner og høyt utdannede har i snitt mer positive holdninger til innvandring enn middelaldrende, menn og lavt utdannede. De eldste respondentene har noe mer positivt syn på innvandring og integrering enn de middelaldrende.

– For eksempel ser vi at 47 prosent av menn sier at vi bør ta imot noen færre eller betydelig færre innvandrere, mens blant kvinner er tallet 37 prosent, sier Jan-Paul Brekke.

Klikk her for å lese hele Integreringsbarometeret 2020.