Pressemelding -
Folk stoler mer på lokalpolitikere enn rikspolitikere
Men 20 prosent av befolkningen sier seg uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør, viser vår nye rapport.
Koronakrisen har understreket viktigheten av at befolkningen har tillit til myndighetene. Dette gjelder også for kommunene, som har hatt en sentral rolle i å formidle og iverksette påbud og anbefalinger om koronaviruset fra myndighetene sentralt. Men hvor mye «goodwill» i form av tillit har lokalpolitikere og kommuneadministrasjon egentlig å gå på når krisen rammer?
En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning undersøker folks tillit til sentrale lokalpolitiske institusjoner som ordføreren, kommunestyret og kommuneadministrasjonen. Tallene er samlet inn før koronaviruset kom til Norge, men de gir like fullt et viktig bilde av tillitsfundamentet som lokale myndigheter har å bygge på.
Mer tillit til lokalpolitikerne
Forskernes analyser viser at befolkningen i snitt i dag har høyere tillit til de lokale enn de nasjonale politiske institusjonene og aktørene. Bildet var det motsatte i 2011.
– Folk stoler kort sagt i dag mer på ordføreren og kommunestyret enn på regjeringen og Stortinget, forklarer forsker Signe Bock Segaard, som har skrevet rapporten sammen med kollega Atle Haugsgjerd, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
På en tillitsskala fra 0 til 10, hvor 10 er det høyeste nivået, skårer ordføreren i snitt 5,8, kommunestyret 5,7 og lokalpolitikere så vel som kommuneadministrasjonen 5,5. Rikspolitikerne og regjeringen skårer 5,0, mens Stortinget skårer 5,5 og statlig forvaltning 5,4.
Befolkningens politiske tillit har blitt litt lavere de siste årene, også på lokalt nivå, etter å ha økt kraftig i etterkant av terrorangrepene mot Oslo og Utøya i 2011. Dagens tillitsnivå tilsvarer omtrent nivået i 2007.
– Sammenlignet med andre land er likevel den politiske tilliten i Norge høy, både på lokalt og nasjonalt nivå, understreker Segaard.
De ressurssterke har mest tillit
Noen grupper skiller seg ut med å ha en systematisk lavere tillit til de politiske institusjonene enn andre. Den høyeste tilliten finner vi blant dem som gjerne regnes som politisk ressurssterke. Litt forenklet er dette middelaldrende, yrkesaktive og personer med høyere utdanning.
På tillitsskalaen fra 0-10 skårer kommunestyret i snitt 6,1 blant dem som har utdanning på universitets-/høyskolenivå, men ikke mer enn 5,3 blant dem som har grunnskole eller ingen utdanning. Kommuneadministrasjonen skårer 5,6 blant de yrkesaktive, og 4,7 blant dem som er arbeidsledige eller mottar andre trygdeytelser.
– Det er også verd å merke seg at den politiske tilliten faller mest blant dem som hadde ganske lav tillit i utgangspunktet, som for eksempel personer med lavere utdanning. Resultatet er en tendens i retning av økende forskjeller i politisk tillit, utdyper Segaard.
Tallene i rapporten viser at et lite, men ikke ubetydelig, mindretall uttrykker lite tillit til de politiske institusjonene og aktørene i kommunen sin. 14 prosent sier at de ikke er fornøyd med hvordan lokaldemokratiet deres fungerer. 20 prosent er helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør.
– Når vi ser på disse tallene er det viktig å huske at sunn skepsis og evnen til å stille kritiske spørsmål er også en viktig del av et velfungerende lokaldemokrati, sier Signe Bock Segaard.
Emner
- Politikk
Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo.
Siden opprettelsen i 1950 har instituttet spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk samfunnsforskning.
Vi søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning. Målet er å frambringe kunnskap og forståelse på områder som er viktige for samfunnsutviklingen og arbeide i nær tilknytning til den internasjonale forskningsfronten.
