Pressemelding -

Bjørn Tore Godal roper "Nei til Norge i Syria"

I dag ble evalueringen av Norges innsats i Afghanistan levert av Godal-utvalget. Den vurderer tre hovedmål det norske bidraget skulle oppnå. Den første og mest vellykkede målsetningen var å hjelpe våre allierte og således fremstå som en viktig medspiller overfor USA og Nato. Mål nummer to, å bekjempe internasjonal terrorisme ble kun delvis nådd. Den tredje målsetningen var utvikling av det afghanske samfunnet gjennom statsbygging. Til tross for stor innsats og ressursbruk anses ikke dette målet som nådd.

Rapporten er ved første øyekast nedslående lesning. Den slår fast at Norge manglet en strategi og utvalgets leder, Bjørn Tore Godal, er overrasket over hvor lite kritikk som har blitt fremmet av den vestlige intervensjonen i norske miljøer. Utvalget etterlyser følgelig en åpnere debatt rundt norsk militær deltakelse i internasjonale operasjoner. Ut fra hovedlinjene i rapporten er det sannsynlig at utvalget ville stilt seg svært skeptiske til et norsk Syria-engasjement.

- Hadde denne rapporten ligget på bordet før avgjørelsen ble tatt om å sende norske soldater til Syria hadde det vært vanskeligere å banke det gjennom, sier Hedda Langemyr i Norges Fredsråd. Det har som vanlig vært en grunnleggende mangel på forankring av det norske oppdraget, og som utvalgsleder Godal påpekte, for lite kritisk debatt om det norske militære bidraget.

- Hastverket med å fatte Syria-vedtaket er nok ikke tilfeldig, sier Langemyr, men noe regjeringen ønsket å få unnagjort før Afghanistan-utvalget leverte sin kritiske vurdering. Lukkede orienteringer i Stortingets utvidete utenriks- og forsvarskomité er svært problematisk og bidrar til nettopp dette, fortsetter Langemyr.

- Denne etterlengta evalueringen bekrefter mye av det interesseorganisasjoner og sivilsamfunn har påpekt i lang tid; at operasjonen ikke har gitt de resultatene norske myndigheter sa de forventet. Evalueringen bør derfor invitere til mye åpnere beslutningsprosedyrer vedrørende krigsdeltakelse og tjene som et strengt korrektiv til kriterier for, gjennomføring av, samt rapportering av våre styrkebidrag, sier Langemyr.

- Det bør bli vanskeligere å gå til krig etter dette, avslutter Langemyr.

Emner

  • Politikk

Kategorier

  • afghanistan
  • krigmotterror
  • intervensjon

Syv norske freds­or­ga­ni­sa­sjo­ner opp­ret­tet 25. okto­ber 1945 Nor­ges Freds­råd som et sam­ar­beids­or­gan. NFR var en vik­tig arena for det norske freds­ar­bei­det gjen­nom etter­krigs­ti­den, og videre under den kalde krigen.

I dag er Nor­ges Freds­råd møte­plas­sen for fred . Møte­plas­sen der menings­fel­ler og mot­stan­dere kan møtes til debatt og gjen­si­dig opp­lys­ning. En møte­plass som blir lagt merke til og lyt­tet til. En arena som føl­ger utvik­lin­gen i freds­re­la­terte saker og arbeidsmetoder.

Som sam­ar­beids­or­gan job­ber Nor­ges Freds­råd for kom­pe­tanse­he­ving og bedre utnyt­telse av kunn­ska­pen i norske freds­mil­jøer. Orga­ni­sa­sjo­nen er opp­tatt av ster­kere sam­ar­beid mel­lom aktu­elle part­nere og med­lems­or­ga­ni­sa­sjo­nene, og vil bidra til økt syn­lig­gjø­ring av freds­po­li­tiske stand­punkt i den offent­lige debat­ten. Over­ord­net skal NFR arbeide for bedre ramme­be­tin­gel­ser for norsk fredsarbeid.

Kontakter

Tuva Grimsgaard

Pressekontakt Informasjonsrådgiver 48092358

Hedda Langemyr

Pressekontakt Daglig Leder 95274822