Forsvarets langtidsplan: Store skritt i en aggressiv retning

I dag la regjeringen frem langtidsplanen for Forsvaret (LTP) for Stortinget. Planen, som skal behandles i løpet av høsten, varsler omfattende endringer av det norske Forsvaret i tiårene som kommer. Regjeringen foreslår å bruke 165 2015-milliarder mer på forsvaret de neste 20 årene, og sikter mot det uttalte NATO-målet om å bruke 2% av BNP på forsvaret. Noen av forandringene dokumentet skisserer er uunngåelige, mens andre ting er klare og problematiske retningsvalg som Norges Fredsråd er kritisk til.

De to viktigste ankepunktene er:

• En strategi for innkjøp av materiell som binder opp store deler av ressursene vi bruker på forsvaret vårt, som fører til nedskjæringer i personell, nedleggelse av baser og som peker mot at vi også i årene fremover kommer til å være svært delaktig i utenlandsoperasjoner.

• En endring av den sikkerhetspolitiske doktrinen fra en dobbel tilnærming hvor vi har søkt å oppnå både avskrekking og beroligelse av Norges nærmeste naboer, til en linje der Norge skal knytte seg langt sterkere opp mot NATO enn tidligere.

Mye av langtidsplanen dreier seg åpenbart om investeringer og omlegginger tilknyttet nordområdene og Russland. Norges forhold til naboen i øst er i ferd med å tilspisse seg. Forsvarets langtidsplan øker vår tilstedeværelse i nordområdene med nye maritime patruljefly med antiubåtskapasitet fra Evenes-basen, med et nytt jegerkompani i Sør-Varanger og med innkjøp av nye ubåter. Vi er i ferd med å legge oss på en langt mer aggressiv linje enn tidligere.

- Det er dramatisk, særlig om man ser det i sammenheng med Sveriges nye vertskapsavtale med NATO, som av mange blir sett på som et steg mot et mulig NATO-medlemskap for landet. Russland er ute av NATO-samarbeidet i nord, og på begge sider rustes det opp. Innholdet i langtidsplanen bekymrer, for den viser at Norge på ingen måte er interesserte i å stagge denne utviklingen per i dag, sier leder i Norges Fredsråd, Hedda Bryn Langemyr.

Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, har i et intervju med den svenske avisa Dagens Nyheter varslet at Russland skjerper sin militære tilstedeværelse langs grensen mot Sverige som følge av avtalen.

- Norges Fredsråd har ingen illusjoner om Russlands verdensbilde, men Norge er også en handelspartner av landet, vi deler grense med det og vi har et særskilt ansvar for å sørge for å jobbe for bedre samarbeid, bedre kommunikasjon og at det finnes andre kontaktflater med regimet enn de militære, sier Langemyr.

- Om Norge i årene fremover vender seg bort fra den linjen er det dårlig nytt, ikke bare for oss. Det er mange som nyter godt av at situasjonen i nord ikke når kokepunktet, legger hun til.

Innkjøpet av 52 kampfly av typen F-35 er den største og mest kontroversielle delen av innkjøpene som ligger innbakt i langtidsplanen. Samlet sett, altså inkludert drift- og levetidskostnader, var de 52 planlagte flyene antatt å koste 254 milliarder kroner frem mot 2054, men den summen kryper oppover, blant annet på grunn av lav kronekurs. Listen over folk i Forsvaret som har uttalt seg kritisk til dette innkjøpet inkluderer Nils Holme, tidligere sjef ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), hærsjef Odin Johannesen og Aleksander Jenkov, talsmann for Hæren.

Storinnkjøpet av jagerfly signaliserer fortsatt norsk involvering i framtidige utenlandskonflikter hvor det, for norske forsvarspolitikere, er viktig å vise seg som det Afghanistanrapportens forfattere kalte “En god alliert”.

- Vi er blitt en ivrig, men liten partner som er prisgitt analysene og strategiene til andre, og større nasjoner. Som Tormod Heier påpekte i en debatt om Afghanistanrapporten på NRK - det er riktig at USA er en viktig alliert for Norge. Det kommer vi ikke unna. Problemet er at de har en lei tendens til å komme tapende ut av konfliktene de går inn i, sier Langemyr.

Forsvarets bevegelse fra et personalintensivt forsvar til et utstyrsintensivt forsvar inneholder altså ikke bare investeringer som direkte kan knyttes til situasjonen langs vår grense mot Russland, men også peker veien videre mot en situasjon der Norge, målt etter nivået på investeringene, forblir en velvillig og mellomstor NATO-stat i all overskuelig fremtid.

- Det er en omstilling av forsvaret som har vart siden 1999, men det er først nå vi tar diskusjonen. Retningen vi tar er kritikkverdig, ikke bare på grunn av kostnadene som er knyttet til investeringene, men hvordan vi har innrettet hele forsvaret mot disse operasjonene, sier Langemyr.

- Det er på ingen måte sikkert at denne spissingen inn mot utenlandsoperasjoner til syvende og sist er retningen som er i Norges egentlige interesse, men dessverre faller kritikken av denne linjen, også når den kommer fra fagmilitært hold, for døve ører. Det er ikke godt nok, sier Langemyr.