Faller for eget rep

- Kan jeg hindre ett menneske i å skade seg eller i verste fall dø, er målet mitt nådd, sier fallsikringsinstruktør Benny Uppstad.

Benny Uppstad er fallsikringsinstruktøren som reiser land og strand rundt og driver kursing av arbeidere på bestemte øvingsbaser og arbeidsplasser.

Og det trengs.

Fallulykker er blant de mest rapporterte skadetilfellene på norske arbeidsplasser. Av 22 000 rapporterte ulykker i fjor, er 1/5 knyttet til fall i følge HMS-Magasinet. Bare i løpet av sommeren 2017 har det vært alvorlige uhell knyttet til fall på arbeidsplassen i både Arendal, Narvik, Tjømeog Ølen.

Fall faller fortsatt

Det store lyspunktet, er imidlertid at antall dødsulykker stadig blir færre. Den positive trenden skyldes mer bevisste arbeidstakere og stort fokus på nettopp sikkerhet hos en lang rekke arbeidsgivere.

De siste seks årene er trenden klar. Det er færre dødsfall i arbeidslivet som skyldes fall, fra ti dødsfall i 2011 til fire i 2016. (Og i 2015 var det bare tre.)

Totalt sett var det 25 arbeidsrelaterte dødsfall i 2016, som er en klar nedgang fra toppår som 2013 og 2014, med henholdsvis 48 og 43 dødsfall.

Flere faktorer

Benny Uppstad mener mer ansvarlighet hos den enkelte bedrift og arbeidstaker er hovedgrunnen til den positive utviklingen.

– Jeg tror utviklingen skyldes flere faktorer. Det er en kombinasjon av at bedriftene tar dette veldig alvorlig, at HMS-ansvarlige er mer bevisste og at arbeidstakerne selv også er mer klar over farene og innretter seg etter det, forklarer Uppstad.

Det hender ofte at han møter kursdeltakere som starter kursingen med å si i plenum at «Arbeidstilsynet synes vi burde ha kurs!»

– Men jeg tror arbeidere begynner å tenke litt utover dette nå. At det viktigste, når jeg reiser på jobb, er at jeg kommer hjem til middag. Det finnes ingen prislapp på nakken min. «Live to climb another day,» som jeg pleier å si.

– Tross for at fall faller i statistikken, så er det likevel rundt 7.000 små og store fallulykker i norsk arbeidsliv hvert år. Hvorfor er denne typen ulykker de mest vanlige?

– Holdninger. «Det er bare en takstein, jeg skal bare gjøre det veldig fort.» Slike ting blir sagt. Så kommer et vindpust, eller det er underkjølt regn... Og selv om man har gjort det ti ganger før og det aldri har vært noe problem, så sklir du plutselig og da går det galt, mener Benny.

– Og nettopp holdningene er også årsakene til at tallene går ned på dødsfall, slik at dette er blitt bedre. For 20 år siden var et blått tau rundt livet den eneste sikringen - hvis man hadde noe i det hele tatt. Tauet hadde gjerne en slakk på ti meter, noe som sørget for å klippe deg i tretten biter før du nådde bakken, sier Uppstad.

Gjøres fortsatt gjøres feil

Når man faller, faller fortsatt kroppsorganene ved bråstopp. Derfor blir det ofte skader på milt, lever og nyrer – og døden er da faretruende nær eller allerede inntruffet hvis det verste skulle skje.

– Mye er bedre, det kurses og bevisstheten øker. Men hva gjør mange arbeidsplasser fortsatt feil?

– Redningsplan mangler. Det er min brannfakkel. Det er ikke alle bedrifter som har en redningsplan - eller en god en, hevder Uppstad.

- Alle ansatte må vite hva de skal gjøre når uhellet er ute. Det er viktig å få ned evakuerings- og behandlingstiden.

Fallsikringsinstruktøren sier at han ofte foretrekker å være tilstede på de faktiske arbeidsplassene for å bistå bedriftene med gode råd og veiledning.

– I forhold til en redningsplan er det viktig med et slik overblikk, eller at jeg har gode bilder av lokasjonen de jobber eller stedet de er på.

Uppstad forteller at produsenter av rednings- og verneutstyr nå stiller krav til at man kan bruke utstyret.

– Det holder ikke bare å kjøpe det, og så tro at alt er i orden!

- Arbeidsgivernes ansvar

- Alle arbeidsgivere i Norge plikter å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

Øystein Helland hos Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA har siden 1992 drevet advokatpraksis med hovedvekt på personskadeerstatningssaker for skadelidte mot forsikringsselskaper, Norsk Pasientskadeerstatning, offentlige instanser og skadevoldere generelt.

Denne forsikringen skal sikre ansatte erstatning for de tap og de skader de påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Både skader påført som følge av ulykke og sykdommer påført som følge av skadelig påvirkning omfattes av forsikringen, men det er en del kompliserte grensedragninger mot lidelser som faller utenfor dekningen.

– Så lenge arbeidsgiveren har tegnet den lovpålagte forsikringen vil arbeidstageren kunne forholde seg til arbeidsgiverens forsikringsselskap, og det vil ikke være noe motsetningsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager, forklarer Helland, og understreker at det er arbeidsgivers ansvar å melde skaden til NAV, Arbeidstilsynet og forsikringsselskapet.

EKSPERT PÅ ERSTATNINGSRETT: Advokat Øystein Helland.

Så lenge arbeidsgiver har opptrådt aktsomt, dvs. fulgt lover og regler, og enkelt sagt håndtert HMS på en fornuftig måte, vil det normalt ikke være relevant for forsikringsselskapet å holde arbeidsgiver ansvarlig, dvs. å kreve tilbake erstatningsutbetalingene fra arbeidsgiver (regress). Har imidlertid arbeidsgiver opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig, risikerer han å få krav om refusjon av utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet (regress). Også av denne grunn er det viktig for arbeidsgivere å ha et bevisst og profesjonelt forhold til HMS arbeidet.

Dersom arbeidsgiver har unnlatt å tegne den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, vil arbeidstageren som skades likevel få erstatning, men da fra Yrkesskadeforsikringsforeningen som er etablert for å sikre at alle arbeidstagere som skades får erstatning, også de som i utgangspunktet ikke er omfattet av en forsikring. For disse arbeidsgiverne kan imidlertid forsømmelsen bli svært kostbar, fordi Yrkesskadeforsikringsforeningen regelmessig vil kreve erstatningsutbetalingene refundert fra arbeidsgiveren (regress). Et godt råd til alle arbeidsgivere: være nøye med å sjekke at de til enhver tid har en gyldig og korrekt yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte, er Hellands krystallklare råd