God interesse blant lokale bønder for å lære mer om klimasmart landbruk

Jordbruket først ute med klimaavtale

Det grønne skiftet handler hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å nå dette målet må hele samfunnet omstille seg, og legge til rette for at vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser

SpareBank 1 Østfold Akershus har en rekke bedriftskunder i landbruksnæringen, de fleste er kornbønder. Med innføringen av klimakalkulatoren i landbruket høsten 2020, ønsker vi å gi våre kunder og andre interesserte et kort direktesendt digitalt foredrag etterfulgt av et innlegg om kapasitetsutfordringer for kornmottakene i skuronna.
- I skrivende stund er over 40 påmeldt til webinaret som sendes direkte fra Litteraturhuset 7.april kl.19.00 - det er en oppslutning vi er godt fornøyde med, sier Filip Prusac, landbruksrådgiver hos SpareBank 1 Østfold Akershus. 

PÅMELDING TIL WEBINARET 

Onsdag 7. april kl.19.00 inviterer våre landbruksrådgiverne Øivind Funderud, og Filip Prusac lokale bønder til direktesendt webinar hvor bruk av Klimakalkulatoren og kapasitetsutfordringer for kornmottakene i skuronna er på agendaen.

Påmelding hvis du ønsker å følge webinaret HER 

Landbruksnæringen har jobbet med klimautfordringene i mange år

Allerede i 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert med formål å tilrettelegge for lavere klimaavtrykk fra norsk matproduksjon. I 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med Regjeringen. Avtalen er ambisiøs med målsetting om både å redusere samlet klimagassutslipp og øke opptaket av karbon i jorden tilsvarende 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter, fra 2021 til 2030. Jordbruket er blant de første næringene som inngår en slik avtale.

-Som bank har vi et viktig samfunnsansvar for å bidra til bærekraftig utvikling både gjennom egen drift og gjennom å være en pådriver for at våre kunder skal kunne ta bærekraftige valg. Vi har mange landbrukskunder, og god rådgivning og kompetansebygging innen bærekraftig landbruk er viktig og langsiktig arbeid hvor vi som lokal bank kan bidra og hjelpe lokale bønder til å ta klimasmarte valg, fortsetter Filip Prusac. 

Klimameldingen

8. januar i år la Regjeringen frem Klimameldingen. Meldingen presenterte Regjeringens tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene i perioden 2021-2030 i tråd med Norges klimamål. Et sentral element i planen er en strategi for å kutte i ikke-kvotepliktig sektor, det vil si utslipp fra blant annet transport og jordbruk, med 45 % innen 2030.

Klimakalkulatoren

Som et tiltak for å nå dette målet ble klimakalkulatoren lansert høsten 2020. Kalkulatoren er et digitalt verktøy som beregner og gir oversikt over de totale klimagassutslippene på den enkelte gård og for hver produksjon på gården. Basert på denne informasjonen kan bonden kartlegge hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslippene og for å binde karbon på sin gård. Tiltakene kan være forskjellig fra jorde til jorde. God agronomi, vitenskap om jordbruk, er et nøkkelord.

Klimakalkulatoren blir, sammen med god rådgivning, en viktig forutsetning for å kunne bidra til lavere utslipp fra landbruket. Det er en målsetting at alle gårdsbruk skal ha tatt i bruk klimakalkulatoren innen utgangen av 2025. Så langt er klimakalkulatoren utviklet for følgende produksjoner: Korn, melk og storfe samt svin. 

-Klimakalkulatoren blir, sammen med god rådgivning, en viktig forutsetning for å kunne bidra til lavere utslipp fra landbruket. Det er en målsetting at alle gårdsbruk skal ha tatt i bruk klimakalkulatoren innen utgangen av 2025, sier Øyvind Funderud, landbruksrådgiver hos SpareBank 1 Østfold Akershus.

Klimaplanen og 8 satsingsområder

Landbrukets klimaplan legger vekt på at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelser uten å redusere bruken av norsk mat, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall dyr på norske beiter.

1. Utrulling av klimakalkulator og økt satsing på klimarådgiving: Alle gårdsbruk tar i bruk klimakalkulatoren og får tilbud om klimarådgiving innen utgangen av 2025.

2. Mer klimavennlig og bærekraftig fôring, avl og friskere husdyr: Målrettet innsats for bedre grovfôrkvalitet, husdyravl innen storfe, småfe og gris, friskere dyr som gir lavere klimaavtrykk og bruk av tilsetnings stoffer i fôr.

3. Fossilfri maskinpark: Fossilt drivstoff erstattes med biodrivstoff eller maskiner som går på elektrisitet, biogass eller hydrogen.

4. Fossilfri oppvarming: Landbruket går over til fossilfrie oppvarmingskilder.

5. Bedre bruk av gjødsel og god agronomi: Bedre utnyttelse av gjødsel gjennom mer miljøvennlige spredemetoder, bedre lagringskapasitet og spredetidspunkt, gradvis innfasing av dekke på gjødsellager og flere småskala biogassanlegg på gårdsbruk. God drenering gir også lavere klimagassutslipp.

6. Bruk av husdyrgjødsel som råstoff i industrielle biogassanlegg: Økt bruk av husdyrgjødsel til biogass-produksjon bidrar til reduksjon av klimagassutslipp både i landbruket og andre sektorer.

7. Jorda som karbonlager: Bruk av fangvekster, biokull og beiting kan bidra til å ta karbon ut av atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord.

8. Ny klimateknologi: Utvikling og innfasing av ny teknologi som reduserer klimagassutslipp og øker lagringen av karbon.