Hva skal vi med fagfolk?

Norge er best i verden på trafikksikkerhet, med 20 drepte pr million innbyggere. Tett etter kommer Sveits og Storbritannia med 27 og 28 drepte pr million innbyggere, mens gjennomsnittet i EU er 49 drepte pr million innbyggere.

Er det tilfeldig at det er slik? Hvilke faktorer er eventuelt med på å påvirke risikoen i trafikken?

En populær tilnærming er at den nedgangen i antall drepte og dermed nedgangen i risiko som vi har opplevd de siste tiårene skyldes bedre veier og sikrere biler. Det stemmer nok at dette er faktorer som har bidratt til lavere risiko, men årsaken til at det er lavere i risiko i Norge enn i resten av Europa kan vanskelig forklares slik. Det er mange land i Europa som har gode veier og sikre biler.

Foruten lover og regler er det tre elementer som er med på å påvirke risikoen i trafikken, og vei og kjøretøy er bare to av dem. Det tredje elementet er trafikanten, og det er først og fremst i trafikantenes adferd det er mulig å finne forskjeller som kan bidra til å forklare forskjell i risiko. Norske trafikklærere har lenge pekt på trafikantadferd og føreropplæring som den vesentlige forklaringen på at risikoen er lavere i trafikken i Norge enn i andre land. Føreropplæringen i Norge er basert på risikoforståelse, selvinnsikt og beslutningskvalitet mer enn på faktakunnskap og grunnleggende ferdigheter. Men for å legge til rette for god føreradferd og førerkompetanse er det selvsagt også en forutsetning at trafikksystemet legger til rette for risikoforståelse og beslutningskvalitet. Det er en forutsetning at samfunnet har en felles forståelse for hva som er gode beslutninger og hva som gir høy og lav risiko. Her er det nødvendig med et samspill mellom fagfolkene; trafikklærerne må faktisk ha støtte i politiets og Statens vegvesens ekspertise for å kunne bidra til å fremme gode holdninger.

Det er ikke tilfeldig at Norge er best i verden på trafikksikkerhet. Kompetansen i fagetater som Politiet og Statens vegvesen har ligget til grunn i utforming av trafikksystemet og fastsettelse av fartsgrenser og annen trafikkregulering, og trafikkskolene har tatt imot og forvaltet det samfunnsansvaret som ligger i å veilede uerfarne førere frem til trygg trafikantadferd.

Dette samspillet er truet nå som samferdselsminister Jon Georg Dale har valgt å se bort fra anbefalinger fra fagfolkene i politiet, vegdirektoratet og Trygg Trafikk, og beslutter at fartsgrensene skal endres på fem strekninger i strid med fagetatenes anbefalinger.

Som en betydelig trafikksikkerhetsaktør er vi overbevist om at fagetatene er best egnet til å vurdere hvilke tiltak som er riktige i et trafikksikkerhetsperspektiv. Men enda verre er det at signalene statsråden sender ut ved å se bort fra anbefalingene fra samtlige fagetater er med på å svekke tilliten til trafikksikkerhetsarbeidet og i verste fall kan få betydning for trafikantenes kollektive adferd på sikt.

###