Hvor ble det av bærekraften i statsbudsjettet?

I statsbudsjettet er det under «klimasatsinger» først og fremst rettet oppmerksomhet mot «å redusere klimagassutslipp». – Tiltakene regjeringen viderefører er gode. Regnskap Norge savner imidlertid bruk av flere virkemidler og satsing på sirkulærøkonomi, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

I forslag til statsbudsjett beskriver regjeringen en ambisiøs klimapolitikk, som i hovedsak for 2024 konkretiseres i avgifter knyttet til klimagassutslipp og klimakvoter.

– Regnskap Norge stiller seg bak regjeringens klimaambisjoner. Vi deler også forståelsen av at mer konkret innsats må iverksettes for å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Derfor er vi forundret over at ikke flere tiltak iverksettes blant annet knyttet til skatte- og avgiftsregelverket og sirkulærøkonomien, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

– For å nå klimamålene er det avgjørende å redusere forbruk i samfunnet. Det er det bred enighet om. Likevel er vi langt unna målet om å gå fra dagens lineære økonomi med bruk og kast, til en sirkulær økonomi med bruk og gjenbruk. I denne sammenheng er skatteloven og merverdiavgiftsloven avgjørende. Mer enn de fleste er klar over, påpeker Regnskap Norge-direktøren.

Lovverket bør belønne omstilling, ikke straffe den

– Skatteloven og merverdiavgiftsloven gjør det i dag mer lønnsomt for bedrifter å kaste varer fremfor å gjenbruke dem eller gi dem bort. Regjeringen har riktignok innvilget momsfritak på mat og drikke som gis til veldedige organisasjoner og veldedige formål. Men det er alt, sier Aale-Hansen: – Nok en gang har myndighetene sløst bort muligheten til å endre regelverket slik at det stimulerer til mer gjenbruk og bærekraft fremfor forbruk og kast. Men det er ikke for sent. Stortinget kan igjen be regjeringen legge frem konkrete forslag til hvordan lovverk kan akselerere bærekraftig omstilling.