Tallene for vitenskapelig publisering i 2022 er klare

NVI-rapporteringen (Norsk vitenskapsindeks) er nå klar, og for første gang siden rapporteringen startet viser tallene en nedgang. Resultatet ligger likevel over 2020-resultatet, noe som gjør at det er 2021 som skiller seg ut foreløpig med størst antall publikasjoner fra norske forskere.

Totalt ble det rapportert 29 167 vitenskapelige publikasjoner i 2022. Dette er en nedgang på 1905 publikasjoner sammenlignet med 2021, hvor det ble rapportert 31 072 vitenskapelige publikasjoner.

Antallet er likevel over 2020-resultatet, hvor det ble rapportert 28 181 publikasjoner.

Publikasjonskanalene er inndelt i to nivåer, hvor nivå 1 gir normal uttelling og dekker de kanalene som utgir 80 prosent av publikasjonene. Nivå 2 gir ekstra uttelling og omfatter de mest betydelige og kvalitetskrevende kanalene, som utgir 20 prosent av publikasjonene.

I 2022 er 21 528 vitenskapelige publikasjoner publisert på nivå 1, og 7639 er på nivå 2.

Nøkkeltall fra 2022-rapporteringen

• Universitets- og høyskolesektoren (UH) rapporterte 25 356 vitenskapelige publikasjoner mot 26 834 i fjor. For helsesektoren er resultatet 4 933 i år mot 5 184 i fjor, og for forskningsinstituttene 5 842 i år mot 6 155 i fjor.
• Alle tre sektorer som rapporterer for finansiering via resultatbasert omfordeling, har dermed en nedgang i antall rapporterte vitenskapelige publikasjoner sammenlignet med i fjor.
• Arkiv- bibliotek- og museumssektoren har registrert 79 publikasjoner, mot 59 i fjor. I 2022 var det også flere museer som tok i bruk Cristin, sammenlignet med året før.
• Trenden med at internasjonalt samarbeid øker fortsetter, og det er også færre publikasjoner som kun utgår fra én forskningsinstitusjon.

Synliggjør resultater av norsk forskning

Det er 12. gangen NVI-rapportering gjøres via Cristin. Til neste rapportering vil den nye nasjonale løsningen, som skal erstatte dagens Cristin, være på plass. Her får du ikke bare informasjon om norsk forskning, men selve resultatet blir også publisert i løsningen.

– Dette håper vi vil bidra til å gi enda mer synlighet og åpenhet for forskningen. Selv om tall alene har en begrenset verdi, bidrar dette til at Norge har en god og kvalitetssikret kilde til informasjon om resultater fra norsk forskning, sier Frode Arntsen, produktområdeleder for forskningsinformasjon i Sikt.

– Rapporteringen bidrar til å synliggjøre norske forskeres innsats, og har vært med på å bevisstgjøre både ledelsen ved norske forskningsinstitusjoner, andre forskere og samfunnet for øvrig om hva norske forskere presterer, utdyper Arntsen.