Kronikk fra Sit, SiO og Sammen: Det er mye helse i fellesskapene

To ferske studier basert på tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at ensomhet og økonomi har en sterk sammenheng med spiseforstyrrelser, forstyrret spiseatferd generelt og depresjon for studenter i Norge.

Funnene er viktige påminnelser om at psykisk helse ikke er en isolert tilstand inne i individet. Det er lett å tenke at tiltak for psykisk helse først og fremst hører hjemme i helsetjenester der man tilbyr utredning og behandling, men her ser vi hvordan tiltak som gir økonomisk trygghet og fellesskap i hverdagen også kan forstås som helsehjelp.

I den ene studien var ensomhet assosiert med høyere forekomst av spiseforstyrrelser: blant kvinner omtrent tre ganger høyere, blant menn nær fem ganger høyere. Økonomiske vansker hang sammen med over dobbelt så høy risiko for spiseforstyrrelser hos kvinner og nesten tredoblet risiko hos menn. Studien som har sett på ensomhet og depresjon, viser en tydelig dose–respons-sammenheng: jo høyere grad av ensomhet studenten følte på i 2022, desto større risiko for å oppfylle kriteriene for en depresjon ett år senere. Studenter som rapporterte høyest ensomhet hadde omtrent dobbelt så høy risiko for senere depresjon sammenlignet med de minst ensomme.

Trygg økonomi viktig for god psykisk helse

Dette er viktig kunnskap, fordi det minner oss om noe vi ofte glemmer. Nemlig at trygg økonomi, gode rammer og sosialt fellesskap også er viktige psykiske helse-tiltak. Studielivet er en definerende fase av livet. Mange studenter har flyttet til en ny by for å studere, og flere bor alene for første gang. I tillegg har de nå ansvar for egen økonomi. Mange føler på økonomisk stress, og risikoen for ensomhet er stor.

Her er studentsamskipnadenes rolle helt sentral.

Politikere må jobbe for økt støtte til studentsamskipnadene!

Samskipnadene tilbyr trygge og gode studentboliger, rimelige treningsmedlemskap, tilpassede helsetjenester og legger til rette for foreningsliv og sosiale møteplasser og fellesskap. Studentsamskipnadene bygger og drifter studentboliger med sosial bærekraft som mål og ikke profitt. Vi prioriterer bokollektiv og store fellesarealer, og fungerer som en prisregulator i boligmarkedet. Bolig er den største utgiften i et studentbudsjett, og tilgang til flere studentboliger vil bidra til mer økonomisk trygghet.

Funnene gir et handlingsrom for tiltak som fremmer fellesskap og samvær, og at de økonomiske rammene for studenter styrkes. Dette er et handlingsrom både politikere og vi som jobber med studenter bør gripe.

Av:

• Anne Karin Mullally, leder for Psykisk Helse, SiO (Studentsamskipnaden SiO)
• Øystein Sandven, Avdelingsleder Psykisk helse, Sammen (Studentsamskipnaden på Vestlandet)
• Kristin Wall, leder Sit Helse (Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim)