Liv og død i tunnelbrann: - Ha alltid flukthette i bilen

Sensommeren i Norge har vært preget av flere dramatiske tunnelbranner. En enkel flukthette kan være forskjell på liv og død for bilførere og passasjerer.

Det er omlag 1100 tunneler i Norge, og de siste årene har alvorlige branner rammet flere av Norges viktigste tunneler.

Tidligere denne måneden ble Oppljostunnelen over Strynefjellet siste eksempel, da en personbil tok fyr midt inne i den omlag 4,5 kilometer lange tunnelen. Og i starten av august måtte Oslofjordtunnelen igjen stenge i lang tid etter at en trailer tok fyr i den bratte og ulykkesutsatte strekningen mellom Hurum og Drøbak.

Undersjøiske tunneler og lange tunnelstrekninger utgjør en risiko både for yrkessjåfører og privatpersoner. Mange tunneler i Norge er potensielle dødsfeller ved kraftig røykutvikling.

- Risikofaktorene er ulykker som kan skape brann eller røykutvikling i en tunnel der det er begrensede rømningsveier og vanskelig å kjøre bort fra situasjonen. Dette kan være forårsaket av møteulykker, kollisjon i vegg, eller ved teknisk svikt på bremser og lignende der varmgang forårsaker brann, forklarer Jan Asle Espeland, HMS-ekspert og regionansvarlig for Vestlandet i Skydda Norge.

Selskapet er ledende i Norden på arbeidssikkerhet og personlig verneutstyr innenfor transport, bygg og industri.

LENGST: Verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen, er nesten 25 kilometer lang og går mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Den ble åpent i 2000 og er èn av ca 1100 tunneler på veinettet i Norge.

Enkelt sikkerhetstiltak

Ved en brann utvikles farlig røyk og giftige gasser. Derfor er det viktig med riktig beskyttelse for å ha mulighet til å komme seg trygt ut i sikkerhet.

Skydda og samarbeidspartneren Vestteknikk anbefaler at bilister og yrkessjåfører har en enkel fluktmaske plassert i kjøretøyet som beredskap i tilfelle tunnelbrann.

Masken - eller flukthette som den egentlig heter - består av filtrerende åndedrettsvern i kombinasjon med hette til bruk ved evakuering under brann eller ved kjemikalieulykke.

- Denne masken kan være livredderen både for sjåføren og de passasjerene som skulle befinne seg i bilen, vogntoget eller bussen. Eller på motorsykkelen for den saks skyld, forklarer Espeland.

- Jeg mener at flukthette burde være like selvsagt som et sikkerhetsbelte. Har du masken på, så vil du også være i bedre stand å hjelpe andre i en kritisk situasjon.

En vanlig flukthette har omlag 15 minutters brukstid og er enkel å oppbevare i bilen. Sundströms versjon av flukthetten veier kun 590 gram og ligger i en vakuumpakket aluminiumspose. Flukthetten åpnes kun ved behov, og kan derfor ligge i ti år uten at den trenger å byttes ut.

- Vi opplever at flere og flere etterspør slike masker, både bedrifter og privatpersoner. Undersjøiske tunneler er særlig utsatt for branner, og tyngre kjøretøy er overrepresentert. Ved tunnelbranner er det ikke bare kullos og støv som utgjør en risiko. Man vet aldri hvilke stoffer som tar fyr, og farlige gasser kan oppstå alt etter hvilke materialer som brenner, forklarer Katrine Tonning, leder for Marked og kommunikasjon i Vestteknikk.

Når man kjøper en flukthette, er det også viktig å passe på at masken har filter som beskytter mot både partikler, kullos og kjemikalier. Årsaken til dette er ganske enkel: partikkelfilter og kullos vil beskytte mot ren brannrøyk, men i en brann er det sjelden eller aldri ren røyk.

- I tunneler er det ofte varmgang i bremsene på trailere som forårsaker brann. Det som traileren er lastet med, vil også være en del av brannen. Det kan være alt fra plastmaterialer til farlige kjemikalier. Elektriske anlegg, drivstoff, isolasjon og andre stoffer blir også en del av brannen og vil avgi giftige gasser. For å være sikker på at du har rett filter, skal du se etter en maske med filterkombinasjonen «P3 CO ABEK», er rådet fra Tonning i Vestteknikk.

Dette gjør du ved tunnelbrann:

1. Varsle vegtrafikksentralen gjennom nødtelefonene, ikke bruk mobil. Slik kan Statens vegvesens Vegtrafikksentral se hvilken tunnel og hvor i tunnelen du befinner seg.
2. Befinner du deg i en ettløpstunnel der trafikken går i begge retninger, må du varsle møtende trafikk, og deretter vurdere om du kan snu og kjøre ut. Går det ikke må man komme seg til nærmeste nødutgang.
3. Befinner man seg i en toløpstunnel der all trafikk går i en retning, må man ikke snu, men heller forlate bilen og gå til nærmeste nødutgang.
4. Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom eller røde lys.
5. Bruk brannslukkingsapparatene i tunnelen ved brann. Dette vil sørge for at brannalarmen utløses på vegtrafikksentralen og tunnelen stenges.

Kilde: Statens vegvesen

Derfor er tunnelbranner farligere enn andre branner:

• Røyken og ilden legger seg langsetter taket. Steinveggene rundt tunnelen absorberer varmen fra ilden, slik at temperaturen blir høyere enn i en brann på et åpent område. Dette øker faren for overtenning, særlig hvis det finnes brennbart isolasjonsmateriale i taket. Sammen med en trakteffekt – som forsterker evt. vind utenfra og bevegelser i luften som skyldes brannen – gjør dette at en tunnelbrann kan utvikle seg til en ildstorm.
• Røyken blir langt mer konsentrert enn ved en brann av tilsvarende omfang på et åpent område. Den blir dermed tilsvarende giftigere og gjør det også vanskelig å orientere seg.
• Konsentrasjonen av branngasser blir tilsvarende høyere, dermed også faren for en eksplosiv utvikling av brannen.
• Eksplosjoner får sterkere virkning enn i friluft fordi trykkbølgene kastes tilbake fra vegger og tak.
• Det kan være ytterst vanskelig – i praksis umulig – å rømme fra en tunnelbrann, særlig i en lang tunnel.

Kilde: Statens vegvesen