Norges Bank varsler rentehopp etter sommeren - trolig i august

Som ventet holdt Norges Bank renten uendret på dagens rentemøte, men varslet at det vil komme en renteøkning etter sommeren. De skriver:

«Prisveksten er for høy, og sterk vekst i bedriftenes kostnader de siste årene vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover…. inflasjonspresset er litt høyere enn vi tidligere har sett for oss. … Går det som vi nå ser for oss, setter vi renten opp på et av de nærmeste rentemøtene»

Norges Bank viser til at om ikke prisveksten kommer ned til målet, er det risiko for at folk og bedrifter mister tilliten til inflasjonsmålet, og begynner å planlegge for at prisene vil stige mer fremover. Det kan skape en seiglivet høy prisvekst, som det da kan ta lang tid å få tilbake til målet.

Norges Bank peker på bedriftenes økte kostnader, som er høy lønnsvekst og andre økte kostnader for bedriftene, som en årsak til den høye prisveksten. Norges Bank løfter renteprognosen litt, og antyder at renten ved utgangen av året kan bli i overkant av 4,5% - altså åpner de for at det kan bli to renteøkninger til høsten, selv om sannsynligheten for to økninger er liten.

Norges Bank har et overordnet mål om å få prisveksten ned til målet om 2%, og de har kun et virkemiddel, og det er renten. Hvis ikke andre deler av den økonomiske politikken bidrar til å få ned prisveksten, så må Norges Bank være «riset bak speilet» som tidligere sentralbanksjef Gjedrem beskrev sentralbankens rolle. Hvis pengebruken over statsbudsjettet blir for høy, det ikke kommer andre tiltak for å løfte effektiviteten i økonomien, og lønnsveksten forblir høy, så må Norges Bank øke renten helt til inflasjonen dempes.

OECD rapporten om norsk økonomi som nettopp er offentliggjort, pekte på behov for strukturelle reformer for å øke produktivitetsveksten. OECD peker på at produktivitetsveksten i Norge har falt mer enn i mange andre land, og til under gjennomsnittet i OECD. De peker på flere tiltak for å løfte veksten i produktivitet, herunder redusere størrelsen på offentlig sektor, fjerne, eller redusere, formuesskatten og redusere trygder for å øke sysselsetningen. Hvis produktivitetsveksten øker, vil dette bidra til å dempe prisveksten. Hvis det blir mer attraktivt for kapital å bli værende i Norge, og om kapitalen i større grad går til produktive investeringer i stedet for bolig, så vil det bidra til å løfte produktivitetsveksten og til å styrke kronen, som igjen bidrar til å dempe prisveksten.

Det er mulig at skattekommisjonen kommer med forslag som kan snu trenden, men for å få det implementert må det gjennom Stortinget, der det er et rød-grønt flertall. Med valgkamp til høsten, er det fare for at et skatteforlik skyves til etter valget.

Budskapet om at renten vil holde seg høy kom også fra den amerikanske sentralbanken i går, da den nye sentralbanksjefen Kevin Walsh gjentok at om ikke prisveksten kommer ned, så vil sentralbanken heve renten. I USA kan det ligge an til en renteøkning etter sommeren, det samme må vi forvente i Norge. I Europa hevet sentralbanken nylig renten til 2,25% og i Japan til 1,0%. Utsiktene nå er at rentene i både Norge og USA vil bli hevet en gang til høsten, trolig i august i Norge, og at rentene vil bli liggende på dette noe høyere nivået i en lengre periode.