Norges Bank kan være ferdig med rentehevingene for i år

Norges Bank holdt som ventet renten uendret på 4,25 prosent. De trekker i begrunnelsen blant annet frem at:

- Prisveksten har falt og vært lavere enn ventet.

- Bruktboligprisene falt klart i juli, og byggeaktiviteten er fortsatt lav.

Kjerneinflasjonen juli var 2,7 prosent mot bankens anslag på 3,3. Inflasjonen er fortsatt godt over målet, men det er stor usikkerhet om fremtidig inflasjon, både om oljeprisen, kronekurs og aktivitet i norsk økonomi. En noe sterkere kronekurs i år bidrar til å dempe prisveksten, både gjennom importerte priser, men og lønnsveksten via frontfaget. Norges Bank holder fortsatt døren åpen for å heve renten i høst, og signalet om at det KAN bli en videre renteøkning bidrar i seg selv til å holde kronen oppe og dermed på marginen dempe prisveksten fremover. I september får vi en ny full gjennomgang og forhåpentligvis også nye analyser.

Den nye amerikanske sentralbanksjefen, Kevin Warsh, beskrev i juni pengepolitikkens virkning som ujevn: den fremstår innstrammende på boligmarkedet, men ikke særlig innstrammende om en ser på finansmarkedene. Til nå har mye av de store investeringene i teknologibedrifter ikke vært lånebasert, og dermed er en viktig driver av konjunkturen i USA i dag ikke rentesensitiv.

Warsh har satt ned fem arbeidsgrupper som skal gjennomgå praktisk talt hele grunnlaget for pengepolitikken — blant annet hvordan den virker gjennom ulike kanaler.

Spørsmålet er høyst relevant også her hjemme. Norges Banks egen forskning viser at rentefølsomheten varierer kraftig mellom sektorer: næringseiendom og husholdninger med gjeld er de mest følsomme, industrien blant de minst. Og offentlig sektor — som nå utgjør godt over 60 prosent av fastlandsøkonomien mot litt over 50 da inflasjonsmålet ble innført i 2001 — er i praksis – over tid - ikke rentefølsom i det hele tatt så lenge staten har netto formue, ikke gjeld. En renteøkning gjør ikke staten fattigere.

Når offentlig sektor, petroleumsinvesteringene og industrien i liten grad reagerer, blir basen renten virker på stadig smalere. Da må renten virke hardere på dem som er igjen: husholdningene, boligbyggerne og næringseiendom. Det er en fordelingsvirkning ingen har vedtatt.

Warsh har startet den gjennomgangen i USA. Norges Bank vil kanskje si noe om dette i neste pengepolitiske rapport. Vi trenger en åpen vurdering av hvordan renten faktisk virker i en økonomi som har endret seg gradvis over tid. Når andelen av økonomien som reagerer på renteendring blir mindre, må renten virke hardere på dem som er igjen. Det er en fordelingsvirkning ingen har vedtatt. Skånland sa i 1986 (altså flere år før bank- og boligkrisen i Norge) at Norges Bank har en særlig oppgave i å peke på forutsetningene for varig balanse. Det gjelder fortsatt. Vi er ikke immune mot nye kriser som oljefondssjefen poengterte i går. Balansen og bærekraften i norsk økonomi kan ikke sikres med ett virkemiddel – renten - alene.

Hvis Norges Bank i neste pengepolitisk rapport velger å legge større vekst på hva som skjer i den mest rentesensitive delen av økonomien, vil det bety at rentetoppen trolig allerede er nådd. Et signal om at dette kan skje er at det i diskusjonen i komiteen, som nå offentliggjøres, ble sagt at: «Omsetningen av bruktboliger har avtatt i sommer, og boligprisene falt markert i juli. Noen av medlemmene uttrykte bekymring for den vedvarende lave aktiviteten i byggenæringen og for at lavere boligpriser vil kunne dempe aktiviteten ytterligere». Flere signaler kan komme på pressekonferansen nå straks.