Gå videre til innhold
En tredjedel av ordførerne i 116 kommunene som har svart på en ny undersøkelse, sier at det er vanskelig å prioritere forebygging av naturskader fremfor andre oppgaver.
En tredjedel av ordførerne i 116 kommunene som har svart på en ny undersøkelse, sier at det er vanskelig å prioritere forebygging av naturskader fremfor andre oppgaver.

Pressemelding -

Mange kommuner dårlig forberedt på naturskader

På tross av tørke, skogbranner og flom: Norske kommuner sliter med å prioritere forebygging av klimarelaterte naturskader.

Det avdekker en undersøkelse blant norske kommuner. En tredjedel av ordførerne i de 116 kommunene som er omfattet av undersøkelsen, sier at det er vanskelig å prioritere forebygging av naturskader fremfor andre oppgaver i lokalsamfunnet.

Ifølge undersøkelsen som er utført av Enalyzer for SpareBank 1 Forsikring, har åtte av ti kommuner opplevd klimarelaterte naturskader i løpet av den siste 20-årsperioden. Undersøkelsen viser samtidig at hele 26 prosent av kommunene ikke har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for risiko knyttet til naturskader.

- Det er nok flere grunner til at kommunene finner dette utfordrende. Kommunene sier jo selv at de slites mellom mange ulike samfunnsoppgaver. I tillegg utnyttes ikke erfaringen og kompetansen som forsikringsselskapene sitter på i tilstrekkelig grad, sier Nina Juel Arstal, direktør for forsikringsoppgjør i SpareBank 1 Forsikring.

Kommunenes ansvar
Én av de 116 ordførerne som har besvart undersøkelsen beskriver dilemmaet når det gjelder å prioritere ressursene:

«I hverdagen vil Olgas besøk av hjemmesykepleien være viktigere enn forebyggende tiltak innen klimatilpasning, selv om man ser at utfordringene er større i dag enn for bare noen år siden.»

I en paneldebatt om klimarelaterte naturskader under Arendalsuka, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland at Norge er blant landene som bruker mest på forebygging, samtidig som vi innser at vi kommer til å se mer naturskader i fremtiden. Statsråden sa også at det er viktig å jobbe mot at våre 422 kommuner jobber med klimatilpasning og forebygging på en mer lik måte enn i dag.

- Vi må huske på at det ikke står dårlig til i alle kommuner og mange gjør mye bra. Kommunene kjenner sin kommune og sine innbyggere best - og det er de som har ansvaret for å gjennomføre risiko og sårbarhets-analysen, sa Monica Mæland under debatten.

Gap i besvarelsene
Forsikringsselskapet finner store gap i svarene i undersøkelsen.

- For eksempel mener 80 prosent av norske ordførere at de har godt nok datagrunnlag til å gjennomføre ROS-analysen på en tilfredsstillende måte. Samtidig oppgir 70 prosent at skadeforsikringsdata kunne hjulpet dem i arbeidet med å forstå risiko og sårbarhet, sier Arstal.

I tillegg oppgir over 60 prosent av ordførerne at de har oversikt over hva naturskader har kostet kommunen og deres innbyggere. Nær halvparten vet derimot ikke om deres kartlegging av kostnader er avstemt mot forsikringsselskapenes skadedata.

- Når det er så store gap i besvarelsen må vi spørre oss om ROS-analysen for mange kommuner kun blir en «krysse-av-for-gjennomført»-aktivitet, og ikke det verktøyet til forebygging det kan være. I dag besitter offentlige og private aktører så mye informasjon og kompetanse at et tettere samarbeid bør skape langt mer bærekraftige løsninger i fremtiden, sier Arstal.

Svært dyre skader
Mange kommuner ikke oversikt over hvor mye klimarelaterte skader har kostet kommunen og deres innbyggere de siste årene.

- Klimarelatert naturskader er de dyreste skadene vi har. Vi alene har utbetalt nesten én milliard kroner i erstatninger i omlag 10.000 skadesaker siden 2010, sier Arstal

Hele forsikringsbransjen har utbetalt over 8 milliarder i erstatning siden 2010. Det er dobbelt så mye som forrige tiår, justert for konsumprisindeks.

Vanskelig å se verdien av skadeforebygging
Selv om kommunene og deres innbyggere er forsikret så er det vanskelig å betale seg ut av tap av personlig eiendom, de traumer og den belastningen naturskadene fører med seg.

- Når klimaet endrer seg er vi nødt til i enda større grad å flytte fokus fra tradisjonell skadehåndtering til skadeforebygging, sier Arstal.

Det kan være utfordrende for kommunene å se den langsiktige effekten av klimatilpasning, og spørsmålet er om kommunene har et forhold til, ikke bare prislappen, men verdien av å forebygge skader.

- Kommunene får ikke opprettholdt det daglige tilbudet – som å gi pleietrengende nødvendig hjelp – om veier raser ut eller boligen blir rammet av en flom, sier Arstal.

Inviterer til samarbeid
SpareBank 1 forsikrer nesten én million norske hjem og er tett på lokalsamfunn i hele landet.

- Vi har god dialog med mange kommuner i mange samfunnsrelaterte spørsmål. En slik dialog bør vi også ha på forebygging av klimarelaterte naturskader. Bransjen, med Finans Norge i spissen, har jobbet med problemstillingen lenge og kan bidra med verdifull skadestatistikk og kompetanse, sier Arstal.

Selskapet har en oppfordring til kommunene.

- Det vil være god samfunnsøkonomi å benytte all tilgjengelig kompetanse, både i det offentlige og i det private næringsliv, til smartere planlegging. Med et godt faktagrunnlag kan vi i fellesskap finne ut hvor fremtidens fabrikker, barnehager, veier og boliger bør bygges, og samtidig redusere behovet for sikringsmidler, sier Arstal.

Fylkesvis bransjestatistikk - naturskader siden 2010.

Fylke                        Antall skader                  Erstatningsbeløp/ pr innbygger                                Beløp/skade

Finnmark                     1270                                  66 712 000 kr/ 876 kr                                                52 529 kr
Troms                          3397                               260 708 000 kr/ 1574 kr                                               76 746,5 kr
Nordland                  10 563                               862 899 000 kr/ 3553 kr                                                81 690,5 kr
Trøndelag                11 309                               780 900 000 kr/ 1718 kr                                                69 051 kr
Møre og Romsdal    16 385                            1 059 577 000 kr/ 3979 kr                                                64 677,5 kr
Sogn og Fjordane       7917                               624 907 000 kr/ 5667 kr                                                78 932,5 kr
Hordaland                20 013                            1 047 659 000 kr/ 2015 kr                                                52 349 kr
Rogaland                 13 661                               731 037 000 kr/ 1548 kr                                                53 512,5 kr
Vest-Agder                  4776                              471 455 000 kr/ 2560 kr                                                 98 713,5 kr
Aust-Agder                  2370                              144 375 000 kr/ 1237 kr                                                 60 917,5 kr
Telemark                     3254                              194 798 000 kr/ 1124 kr                                                 59 864 kr
Vestfold                       2284                              105 060 000 kr/ 425 kr                                                   45 998 kr
Buskerud                     4731                              514 329 000 kr/ 1839 kr                                                 108 714,5 kr
Oppland                       5432                              712 641 000 kr/ 3761 kr                                                 131 193 kr
Hedmark                      3243                              214 587 000 kr/ 1093 kr                                                 66 169,5 kr
Akershus                     3661                               176 158 000 kr/ 291 kr                                                   44 117,5 kr
Oslo                             1740                               182 334 000 kr/ 273 kr                                                 104 789,5 kr
Østfold                         2039                                 76 408 000 kr/ 260 kr                                                   37 473,5 kr
Svalbard                        115                                 97 174 000 kr/ 43 890 kr                                             844 991,5 kr

TOT                        118 160                             8 323 723 000 kr/ ca. 1570 kr                                          70 444,5 kr

Emner

Kategorier


SpareBank 1 Gruppen AS er et forsikringsdominert finanskonsern og morselskap til flere datterselskaper som alle utvikler og leverer produkter til SpareBank 1-alliansens banker rundt om i landet. Enkelte av datterselskapene leverer også produkter til LOs forbund og forbundsmedlemmer gjennom fordelsprogrammet LOfavør.

SpareBank 1 er en allianse med banker over hele landet. Vi er til sammen ca. 7 500 ansatte, hvorav rundt 1 200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Banksamarbeidet og datterselskaper. SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996 i Henningsvær. Les mer om SpareBank 1-alliansen på sparebank1.no

Kontakter

Tone Mesna

Tone Mesna

Pressekontakt Kommunikasjonssjef + 47 954 27 745
Pressevakt

Pressevakt

Pressekontakt +47 21 02 59 90
Pressekontakter i bankene

Pressekontakter i bankene

Pressekontakt
Christine Meling Christensen

Christine Meling Christensen

Pressekontakt Kommunikasjonsdirektør +47 951 96 466

SpareBank 1