Coronaviruset er en påminnelse om at den økonomiske politikk vi har lent oss på det siste tiåret ikke er robust. Globaliseringen gir kortsiktige gevinster, mens de negative langsiktige effektene begynner nå å merkes i større grad. Vi tror Coronautbruddet vil få langsiktige effekter og forsterke deglobaliseringen.
Coronaviruset smitter raskt, og før de smittede viser og føler sykdomstegn ifølge kinesiske helsemyndigheter. Frykt for smitte kan i verste fall bli en ny «sort svane» som utløser nedtur på aksjemarkedet. Volum i verdenshandelen har falt jevnt og trutt det siste året, og oljeprisen har falt til rundt 60 dollar fatet.
Sentralbanken i USA har advart om at det kan bli unormal uro i finansmarkedet rundt nyttår. Normalt pleier finansmarkedene å bli mindre likvide utover i desember, og flere investorer velger å redusere risikoeksponeringen rundt nyttår.
Den norske kronen fortsetter å svekke seg. Som vi har skrevet om i flere år, mener vi at årsaken til den svake kronekursen er at Norge ikke lenger er et attraktivt land å investere i.
Handelskrigen ble trappet opp lørdag, da USA økte tollsatser på kinesisk import til 25%, og varslet importtoll overfor Mexico fra 6. juni om ikke Mexico bremser illegal innvandring til USA. Kina svarte med egne tollsatser, og startet fredag etterforskningen av FedEx for å underminere kinesiske selskapers interesse. Les hele Elisabeth Holviks makrorapport for juni 2019 her.
Finansmarkedet har i det siste året vært mest opptatt av rentepolitikken i USA, og uheldige signal fra sentralbanken før jul bidro til et kraftig børsfall. I år har sentralbanken avblåst renteøkninger, og markedet priser inn en 70% sannsynlighet for et rentekutt i år. Om det blir rentekutt eller ei vil avhenge av hvor sterk veksten blir i USA, som igjen vil avhenge av utviklingen i Kina.
Norges-Bank økte renten som forventet på torsdag. I følge den nye rentebanen kommer neste renteheving enten 20. juni eller 15. august. Norges Bank nedjusterte antallet rentehevinger frem til utgangen av 2022 fra 4 til 3. Det betyr en styringsrente på 1,75% ved utgangen av 2022, og en anslått boliglånsrente på rundt 3,5%.
Det har vært en god start på året i aksjemarkedet etter stadig nye beroligende uttalelser fra sentralbanker om at de er både tålmodige og lydhøre overfor hva som skjer i realøkonomien og i finansmarkedet. Handelskrigen mellom USA og Kina ser ut til å dempes, og signaler i dag fra Kina tyder på at det blir en avtale snart. Les mer i Elisabeth Holviks makrorapport.
Det svinger i finansmarkedet for tiden. Størst usikkerhet er knyttet til avstemningen i det britiske parlament tirsdag kveld, der de skal stemme over den fremforhandlede Brexit-avtalen.
Storbritannia har forhandlet frem en skilsmisseavtale med EU, som skal underskrives 25. november. Etter det må avtalen godkjennes i Parlamentet. Det kan bli krevende. Flere medlemmer av regjeringen har trukket seg, og 25 parlamentsmedlemmer av det konservative partiet har formelt uttrykt sin mistillit til Theresa May, og varslet at de vil stemme imot.
Norges Bank holdt som ventet renten uendret på dagens rentemøte, og uttalte at selv om veksten har vært lavere og prisveksten høyere enn ventet i forrige rapport, så anser de at utsiktene og risikobildet er om lag uendret siden sist rapport. Det betyr at de ser for seg neste renteøkning i mars neste år.
Norges Bank hevet som ventet renten på dagens rentemøte til 0,75%, og varsler at renten skal heves igjen i første kvartal neste år, trolig på marsmøtet. Deretter skal renten gradvis heves opp til 2% innen utgangen av 2021.
Månedens makrorapport fra Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, tar blant annet for seg: - Politisk uro i Italia og Spania har gjort at faren for eurokrise har blusset opp igjen, etter å ha lagt i dvale siden 2012 - Det er rentemøte i Norges Bank med ny strategirapport den 21. juni. Mye taler for at Norges Bank vil holde på planen om å heve renten i september.
Fredag 2.mars 2018 ble inflasjonsmålet til Norges Bank senket fra 2,5% til 2%. Endringene er en naturlig oppfølging av at handlingsregelen er blitt senket til 3%. Begge deler reflekterer at det er strukturelle endringer i økonomien.
Månedens makrorapport fra sjefsøkonom Elisabeth Holvik. Tema: 2018: INFLASJONENS ÅR – ELLER PHILLIPSKURVENS DØD?
