TINE vil kutte metanutslippet fra kuer med 30 prosent

De neste fire årene skal landbruksnæringen, med TINE i tet, bruke 40 millioner kroner på å redusere metanutslippet fra norsk melk- og kjøttproduksjon med 30 prosent. – Dette prosjektet vil være med å løse landbrukets største klimautfordring og blir en bærebjelke for å redusere metanutslippet fram mot 2030, sier forskningssjef i TINE og leder av prosjektet MetanHUB, Eirik Selmer-Olsen.  

Innen 2030 skal landbruksnæringen redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO2. MetanHUB er ett av prosjektene landbruket må lykkes med for å nå målet. Kjos gård på Jessheim og deres 55 kuer er først ut i det innovative forskningsprosjektet. Her får kuene et skreddersydd fôr, som gjør at de raper mindre av klimagassen metan.

– Dette er landbrukets mest ambisiøse prosjekt noensinne og representerer fremtidens matproduksjon. Internasjonal forskning viser til en reduksjon på 25-50 prosent, men vi er helt avhengig av å teste dette i stor skala sammen med norsk fôr, under norske driftsforhold før vi kan konkludere. Derfor har TINE forsket på ulike metanhemmere i mange år allerede, og før jul gjorde vi et forsøk hvor resultatet var en utslippsreduksjon på 15 prosent. Det er lovende resultater å bygge videre på, sier Selmer-Olsen. 

Målet er at alle drøvtyggere som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal få metanhemmere i fôret fra 2027, og at melkekuer vil få dette enda tidligere. Med andre ord er dette et av de viktigste bidragene for å få ned utslippene fra norske gårder.

– TINE lever av naturen og er helt avhengig av å ta vare på miljøet. Vi skal være med å løse utfordringene en hel næring står sammen om, slik at folk flest kan få melk med lavere klimagassutslipp, sier Selmer-Olsen, som også løfter frem samarbeidspartnerne NMBU, Nortura og Geno som viktige bidragsytere i prosjektet.

Framtidsmelk til forbrukeren

 Forbrukerne blir stadig mer opptatt av hvordan matproduksjon påvirker miljø og klima. Derfor inviterer TINE folk flest til å ta del i metanforskningen. Hver uke skal det hentes omtrent 10 000 liter melk fra Kjos gård under forskningsprosjektet. Den blir tappet på egne kartonger, og møter forbrukere i Oslo-området under navnet Fremtidsmelk.

Sammen med Hans Petter Aurstad driver hun gården som nå går i bresjen for å redusere landbrukets klimaavtrykk. Sammen med forskerne skal de følge med på resultatene framover, og er glad for at dette er et tverrfaglig prosjekt. 

– At så mange fagmiljøer går sammen om å løse en felles utfordring, gjør at landbruket har enda bedre forutsetninger for å lykkes. For det er ingen tvil om at også landbruket må ta sin del av ansvaret for klimautfordringene vi står i. Det er veldig givende å kunne bidra til å gjøre den norske maten enda mer bærekraftig, sier Hans Petter Aurstad.  

Tett samarbeid med myndighetene 
Den banebrytende forskningen får nå støtte av regjeringen som har bevilget 10 millioner kroner til det videre arbeidet, som en del av jordbruksoppgjøret. Både Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Bondelaget og Bonde-og småbrukarlaget sitter i styringsgruppa i prosjektet.   

– Metanutslipp fra husdyr er den dominerende utslippskilden fra jordbruket, og da er det viktig at vi setter inn innsats som bidrar til å redusere disse utslippene, samtidig som produksjonen av mat opprettholdes. Det er med andre ord viktig å redusere utslippene per produsert enhet for å sikre norsk matproduksjon på norske ressurser også i fremtiden! Lykkes dette prosjektet fullt ut, vil det få stor betydning for redusert klimabelastning fra norske drøvtyggere, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch.

Faktaboks: