Silje byttet yrke. Sju måneder senere kom nominasjonen.

Silje Westad (33) har brukt mange år bak disken med å hjelpe andre med å få et fint hjem. Nå bruker hun tiden sin på å lage grunnlaget for et fint hjem med kost og sparkel. At hun alt er nominert til Norges hyggeligste håndverker, tror hun selv handler mindre om fag så tidlig i læretiden, og mer om måten hun er med folk på.

Det startet med en interesse som aldri ville slippe taket. Silje Westad fra Tvedestrand fant tidlig ut hva hun likte, og gjennom mange år i butikk fikk hun jobbe tett på det. Først nå har hun tatt steget over på den andre siden, fra å hjelpe kunder med å velge, til selv å skape.

I dag er hun lærling i maler- og overflateteknikker hos K-Vestli, og hun føler at hun har landet på rett hylle.

Interessen som alltid var der

For Silje var ikke håndverket noe hun snublet over ved en tilfeldighet. Interessen lå der lenge før hun fikk gjort noe med den. Hun jobbet flere år på Kid Interiør, og hjemme pusset hun opp et stort hus fra grunnen av.

– Det ga bare mersmak, sier hun om oppussingsprosjektet.

At det til slutt ble håndverk, er kanskje ikke så rart. Silje vokste opp i en familie der mange av yrkene handlet om å skape noe med hendene. Hun har fire yngre brødre som er tømrere, elektrikere, rørleggere og bakere, og i tillegg tre bonussøsken som også jobber i håndverksfag.

– Jeg har alltid hatt en viss forståelse for hva det vil si å være håndverker, sier hun.

En omvei som førte henne hjem

Likevel tok det sin tid før hun kom helt fram. Silje har fagbrev i salgsfag, mange år bak disken, og en sving innom yrket som taxisjåfør før hun til slutt bestemte seg. Felles for de gamle jobbene var at de etter hvert ga henne for lite.

– I de andre yrkene reiste jeg liksom til de samme fire veggene hver dag. Det ble litt ensformig i lengden, forteller hun.

Det hun savnet, var å bruke kroppen og å ha noe håndfast å gå løs på. Som maler får hun nettopp det.

– Det jeg synes er så fint, er at jeg får brukt kroppen mye mer. Jeg trives best med noe konkret å ta tak i.

Tre tilbud på én dag

Da hun først bestemte seg, gikk det fort. Silje følte seg litt for gammel til å sette seg på skolebenken igjen, men oppdaget at hun kunne gå veien som voksenlærling. Det betyr at hun kunne gå rett ut i lære og ta fagbrevet mens hun jobbet, i stedet for å starte på videregående. Hun tok kontakt med opplæringskontoret, skrev søknad og CV, og henvendte seg til malerfirmaene i området.

Hun trengte ikke vente lenge. Hun fikk intervju hos Kenneth i K-Vestli, og samme dag ringte to andre firmaer som også ville ha henne inn.

– Det sto ikke på tilbudene, for å si det sånn, sier hun og ler.

På de sju månedene som har gått, har hun fått prøve seg på det meste. Hun har vært borti panel, gips og restaurering, listemaling og utvendig maling, og hun har vært med på å legge gulvbelegg. Akkurat nå holder hun på med et nybygg i Risør, der hun sparkler, retter opp småskader og finner alle de små detaljene som må på plass før malingen kan komme til slutt.

– Det er tungt, og du er sliten etter en arbeidsdag. Men det er en god slitenhet, sier hun.

For det er noe eget med å se hva man har fått til.

– Du føler at du har utrettet noe, og du ser resultatet av din egen jobb.

Tar med seg butikkholdningen ut på byggeplassen

Det at hun ble nominert allerede etter sju måneder, overrasket Silje selv. Det er kort tid, også for en lærling. Når folk likevel har lagt merke til henne, handler det ikke om fag, men om måten hun behandler folk, mener hun selv. Og det har hun tatt med seg fra årene i butikk og bak rattet.

– Jeg er veldig menneskevant, så det faller helt naturlig for meg å slå av en prat, sier hun.

De årene handlet om å møte folk, og den egenskapen har fulgt henne ut på byggeplassen. Når kunden er innom, tar hun seg tid til en liten samtale i stedet for å avfeie. Og uansett hvordan dagen ser ut, lar hun det gode humøret være med.

– Jeg går aldri på jobb med sur mine. Jeg har alltid tenkt at jobb skal være jobb, og at privatlivet får ligge hjemme. Og omvendt. Da blir man mer til stede begge steder.

Silje er en av stadig flere kvinner i et yrke som lenge var mannsdominert. Selv har hun bare gode erfaringer.

– Hvis det er noe som er tungt, er det aldri noe problem å be om en hjelpende hånd. Det virker som det er mye mer åpenhet rundt det å ha kvinner i håndverket nå, sier hun.

«Bare hopp i det»

Silje vet godt hvordan det er å stå i et yrke man er lei, og å lure på om det er for sent å begynne på noe nytt. Til alle som kjenner seg igjen, har hun et enkelt råd.

– Bare hopp i det. Jo mer du selv vil det, jo lettere er det for en arbeidsgiver å se potensialet ditt, sier hun.

På spørsmålet om hun noen ganger har tvilt på valget sitt, er hun tydelig.

– Nei, ikke så langt, i hvert fall, sier hun med et smil.

Og det er noe i det tonefallet som gir inntrykk av at det heller ikke kommer til å skje.

Vi i TOOLS heier selvsagt på Silje og alle de andre dyktige håndverkerne.