Blekens utvalgte: Sverre Bjertnæs

Utstillingen viser betydningen av er å løfte andre frem. Bleken viste alltid interesse for andre kunstnere, og særlig for de yngre. Lik som han var en skarp kritiker, var han også en raus fremsnakker når han mente kvaliteten var god. Når det gjaldt Bjertnæs, var han ikke i tvil.

Han har en kjølig, virtuos teknisk dyktighet, samt et intenst budskap. Hans arbeider er preget av kontrollert varme. Han er en meget fin maler. - Håkon Bleken om Sverre Bjertnæs

Sverre Bjertnæs var den første som mottok Håkon Bleken Stiftelses stipend da det i 2008, ble delt ut for første gang. I tillegg var det også han Bleken valgte, da han selv mottok Anders Jahres kulturpris i 2005, og skulle utpeke en lovende utøver til å motta Anders Jahres pris for yngre kunstnere. Helt siden den gang var tanken om en felles utstilling på Gråmølna til stede.

Det siste grafikk-samarbeidet som de to hadde ble aldri fullført. Da Bleken gikk bort i januar 2025 holdt Bjertnæs avskjedstale på vegne av kunstnerkollegaene.

Sverre Bjertnæs (f. 1976)
Sverre Bjertnæs har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo (1999) og Dutch Art Institute i Nederland (2004). Bjertnæs har tidligere gått i lære hos kjente figurative kunstnere, Tore Bjørn Skjølsvik (1989-93) og Odd Nerdrum (1993-94). Han mottok Håkon Bleken Stiftelses stipend i 2008.

Bjertnæs’ nyere arbeider reflekterer en utforskning av både det figurative og det abstrakte, med utgangspunkt i større samarbeidsprosjekter med andre kunstnere, regissører, skuespillere og forfattere. Gjennom bruk av litterære og kunsthistoriske referanser skapes det et særegent formspråk som har gjort han til en av Norges mest ettertraktede kunstnere.

Sist gang Sverre Bjertnæs hadde utstilling på Trondheim kunstmuseum, var i 2010, og før det i 2004.

Håkon Bleken (1929-2025)
Håkon Bleken er en av de fremste kunstnerne i nyere norsk kunsthistorie. Gjennom en lang karriere utmerket han seg innenfor flere ulike uttrykk, som maleri, grafikk, kull og collage. Parallelt med sin egen produksjon holdt han alltid et interessert øye med på det som ellers foregikk på kunstscenen. Med solide referanser til kunsthistorie og en dyp respekt for de som hadde banet vei for maleriets utvikling, forholdt han seg samtidig nysgjerrig overfor nye, yngre kunstnere. Og med en beundringsverdig evne til å løfte frem de kunstnere han hadde respekt for, og troen på.