Kartlegger metanutslipp fra isbreer som smelter på Svalbard

Når isbreer smelter kan dette medføre økte metanutslipp fra fjellgrunnen. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har fått tildelt 10 millioner kroner fra Forskningsrådet for å studere dette nærmere ved isbreene på Svalbard.

Isbreene på Svalbard er noen av de mest sensitive for klimendringer i verden. Isbreene her er relativt flate og at de fleste er forbundet med, eller eksisterer i nærheten av havet. Dette betyr at de kan smelte og trekke seg tilbake relativt raskt. Forskere har tidligere funnet ut at hastigheten isbreene på Svalbard smelter på også har innvirkning på hvor mye metangass som slippes ut fra fjellgrunnen under isbreene.

I atmosfæren er metan en veldig kraftig klimagass.

UNIS skal nå lede prosjektet GlaciGas. Et forskningsprosjekt som skal kartlegge og måle metanutslipp fra berggrunnen der det tidligere har vært is.

- Mange har kanskje hørt om «fracking», en metode kjent fra USA for å utvinne og presse opp gass fra bakken. Det vi ser er at mer smeltevann fra isbreene har samme effekt på metangassen som er fanget i skiferlagene under isbreene på Svalbard. Smeltevannet presser ut gassen og gjør at den finner nye veier ut i atmosfæren, sier prosjektleder for GlaciGas, forsker Andrew Hodson.

- Dette er et viktig forskningsprosjekt som skal gi oss mer presis kunnskap om metanutslippene vi kan forvente oss fra Arktis i framtiden, sier direktør for UNIS Jøran Moen.

Forskningsprosjektet på metanutslipp fra berggrunnen er et samarbeid med Høgskulen på Vestlandet, UiB, UiT, og universitetene i LaRochelle, København, Bonn, Bremen, Aberystwyth og Calgary.