Blogginnlegg -
Nordhavsparadiset
På kartet fremstår øyriket Træna som en prikk langt ute i havgapet på Helgeland – et tilværelsens ytterpunkt, 33 nautiske mil rett vest ut i «villhavet».
URGAMLE LANDSKAP
På Træna lever havfolket på fire øyer som knyttes sammen av en sjøgående «buss». Den lokale hurtigbåtruten er en livsnerve her ute i øyene, som også gir tilreisende en flott mulighet til å ta seg frem fra øy til øy. Træna må være blant de mest ideelle arkipelene for øyhopping! For med Træna-ruten kan du gjøre landkjenning på fem øyer. Øya Sanna lokker fra den mer lavmælte hovedøya Husøya, omtrent et slengkyss unna. Sannas formfulle fjelltopper kan stedvis skimtes i horisonten også fra fastlandet. De ligger på randen av Helgelandskysten der Trænfjorden slutter og det enda villere storhavet begynner. Fjellformasjonene oppstod i heftige brytninger i svunnen tid. Men hva er det som skjuler seg bakenfor og vestenfor disse blånene? Yttersiden lokker!
Rundt Sanna har vi kjærlighetsstien. Den kalles for det på folkemunne, forteller Marit
Bertheussen og smiler lurt. Hun er leder av Træna museum, som består av et lite, rødmalt nordlandshus. Sakte tusler vi langs veien gjennom det gamle fiske-været. Her bor det to fastboende, Willy og Eilif, under fjellet, året rundt. Den sjarmerende klyngen av hus fylles med liv sommerstid. – Da er det kafe i grendehuset, forteller Marit. Når vi nærmer oss yttersiden og formasjonen Nova dukker opp, tiltar det evig tilstedeværende bruset fra storhavet. Vi kommer til porten til en bratt og svingete tunnel som leder til topps. Vel oppe har du foran deg et skue som vil brenne seg fast på netthinnen, under radaren til NATO-stasjonen som snart legges ned. Tenk om eiendommen blir til salgs! Bedre utsikt lar seg vanskelig matche. I stedet for å kjempe oss til toppen, svinger vi inn på gjengrodde stier. Her legger vi oss i heia en liten stund for å ta inn kreftene fra havet som slår tungt mot land. På termosen er det rykende fersk kaffe fra PÅ Træna kaffebrenneri, trukket på vann fra Sannas urgamle vannkilde.
Vannet sies å være bra for menneskets kjærlighetsevner. Lokale krefter har gjennom tidene hatt det gøy med å tilby vannet til nysgjerrige tilreisende. Effekten er dog udokumentert. Ennå!
– Vannet betraktes som en urkilde, en vannkilde som muliggjorde at folk kunne leve her ute så langt tilbake som for kanskje 9000 år siden, forteller Marit. Hun kom flyttende ut til Træna for ti år siden, og ble. Like mye på grunn av menneskene og livet her ute som det fantastiske havlandskapet. – På baksiden av Sanna er det som vi får ta del i det urgamle landskapet, på ekte. Følelsen av å ha fjellet trygt bak seg og storhavet mot seg er makeløs, synes hun. Rundt Sanna bør man helst gå på fjære sjø, aller helst ifølge med noen som har tatt turen før. Høyklakkene bør ligge igjen i kofferten! Når vi har trasket Sanna rundt, åpenbarer Kirkhelleren seg. Naturens egen katedral og -konsertlokale, som sommerstid anvendes under Trænafestivalen.
FORTAPT HUSEIER
Allerede over Trænfjorden vil du se noen øyer som stikker opp av havet mellom Husøya og Selvær. Det er Dørvær, et fiskevær som er merket av på riktig gamle kart. Mange av trænværingene har faktisk aldri vært i land der. Men med god planlegging er det absolutt mulig, for legen Brynjulf Barexstein leier ut et stort, gammelt hus her ute, som står på historisk grunn. Han fortapte seg fullstendig i det én gang så livlige fiskeværet og handelsstedet. Men du må alliere deg med lokale, sjøvante krefter, for los trenger du i dette grunne farvannet, med en havbunn av fineste sand som gjør øyene til et nordhavs-paradis. En renne i sandbunnen gjør det mulig å nå en gammel steinbrygge som har sett sine beste dager.
Fra Dørvær ser vi over til Selvær. Her ute skjer det mye spennende og ting med tang! Her hentes arktisk grønske opp fra havbunnen ved de ytterste skjær. Havet her ute er Zoe Christiansens blå grønnsakhage. Sammen med andre har hun sørget for liv i det gamle fiskemottaket. Her foredles og tørkes tangen som er blitt en etterspurt råvare og ingrediens. Øya har et levende samfunn med 58 fast bosatte øyværinger. Den lille butikken her ute er en fin opplevelse. Det er også overnattingsmuligheter i en nyoppusset rorbu ved sjøkanten.
HAWAII PÅ TRÆNA
Fra Selvær kan du ta deg bølgelangs med lokalbåten både til Holmen og Sandøy. På Sandøya holder Jann Sandøy til. Trænas poetiske -fotograf Alma var hans mor. Hun fikk i 1925 tilsendt et Kodak fotografiapparat av sin bror Theodor Holmen, eventyreren som reiste til sjøs i 1898 og strandet på Hawaii. «Naar venner mødes herude siger dem først Aloa og naar dem skiles siger dem bestandig Aloa Oi, som betyder, inntil vi mødes igjen», skrev Theodor til familien hjemme. Han skulle aldri igjen få se stedet han kom fra. Ei heller Alma, søsteren som ble født etter at han hadde forlatt øya. Men gjennom Almas blikk kunne han likevel følge med på livet han hadde reist fra. Søskenparets livslange utveksling av bilder og brev kan oppleves rundt om på øyene i Træna. På Sandøya kan det til og med hende du får en omvisning i Jann Sandøys private museum om han er på hjemplassen når du tar turen med hurtigbåten.
HOPP I HAVET
Tør du bade så langt mot nord? Finest er det når flo sammenfaller med når solen står som lavest på himmelen, midt på natten. Da kan du bade i hutrende hav fargesatt av midnattssolen. Etterpå er det bare å ”ekkolodde” stemningen i badstuen på Husøya. For ute i havet er saunaen i et gammelt naust på Træna for en liten storstue å regne. Her kan tilreisende, med eller uten badedrakt, nærme seg øyfolket i varme omgivelser. Saunaen er et fint sted å komme hverandre nær utenfor den umiddelbare komfortsonen, et sted for gode samtaler. Pass bare på; en finsk myte skal ha det til at om du sitter på svetten til en annen, blir du forelsket i den personen! Når kroppen er varm, gjør det godt å stige ned noen få trappetrinn rett ut i havet for en forfriskende dukkert. Utviklingssjef Moa Bjørnson lover å fyre så godt i badstuen at du blir like varm i kroppen som hun er i hjertet for Træna.
Sommerstid her ute i havgapet kan vi stryke natten av dagsorden. Man blir pute-vàr og får lakenskrekk, møtes til kaffe midt på natten i nordlandssommerens evige dag.
UNDERVEIS
– Båten er solid! Den spretter bare opp igjen om den går under! Kafe-bestyreren om bord i hurtigbåten fra Træna forteller at det faktisk har skjedd en gang. For så langt til havs kan det være høylytt vær over lavmælte havlandskap.
Oi! Se, det er noe der, langt der ute. Aha, det er Træna fyr! På en stein i havet kan du skimte tårnet på vei fra og til Træna. Underveis stiger et -rødmalt hus opp av havet på en naken holme. En gang bodde det folk der. Moa Bjørnson drømmer om å få fyret satt i stand slik at det kan tilbys ly for sommernatten der ute.
Mens hurtigbåten nærmer seg Lovund, øya som forandrer fasong alt etter hvilken retning du ser den fra, blir Træna stadig mindre i synsfeltet.
Ute på dekk står også globetrotteren Helene Skaatan. Hun er hektet på Træna.
– Lengselen driver meg stadig tilbake til øyene her ute i havet, forteller hun. Og lengselen, den er blå. Som det åpne havstykket rundt oss der hav og himmel flukter sammen.
Aloha'oe, Træna!
Widerøe flyr deg til Sandnessjøen
For mer informasjon se wideroe.no
