deLillos’ operafest endelig på vinyl

I 2019 er det 30 år siden deLillos ga ut sitt monumentale dobbeltalbum Hjernen er alene, og 10 år siden de fremførte det i sin helhet i Operaen. Nå slippes Hjernen er alene i Operaen på vinyl for første gang – som trippelalbum!

6. desember 2009 sto deLillos på scenen i Den Norske Opera som året før hadde fått nye og imponerende lokaler i Bjørvika. Anledningen var å feire 20-årsjubileet for utgivelsen av Hjernen er alene med å fremføre albumet i sin helhet, forsterket med en rekke musikere fra Operaen og noen få gjesteartister, blant dem Ingrid Olava på piano og kor, Ingeborg Marie Mohn som senere ble kjent som en tredjedel av No. 4 på fiolin, kontrabass og kor, og Rune Lindstrøm, deLillos’ opprinnelige trommeslager som hadde konvertert til buddhismen og ikke fant det forenlig med hektisk turnéliv, øvinger og plateinnspillinger. Han var gjestemusiker på Hjernen er alene med sitt Hare Krishna-mantra som i operaversjon er utvidet fra et lite mellomspill til å vare i nesten fire minutter, fremført sammen med den da ti år gamle («snart 11») datteren Ellinor.

Da deLillos skulle fremføre et helt album på denne måten lå det i kortene at de ikke skulle gjenskape låtene slavisk. De ønsket å tilføre dem andre dimensjoner, utvide dem, tøye og bøye litt i dem, kort og godt gi publikum noen overraskelser underveis. De kunne ikke endre rekkefølgen, men de kunne endre låtene.

«Noe av spenningen med å gå på konsert med artister man har et forhold til, er uvissheten om hvilke sanger artisten byr på. Selv har jeg alltid håp om en deilig blanding av gammelt og nytt, i tillegg til kjent og ukjent. Med en klassisk konsert er ikke dette spennende på forhånd, for når man kjøper en billett til en klassisk konsert så er det vanlig at hele «settlisten» står på plakaten. Folk går for å høre Beethovens niende symfoni der hver eneste note skal spilles, sånn sett ingen overraskelser Det de ikke vet er hva slags dynamikk og temperatur dirigent og orkester har valgt å tydeliggjøre. Kanskje et grep som får lytteren til atter en gang å oppleve det gamle verket med nye ører.»

Slik uttalte Lars Lillo-Stenberg seg i konsertprogrammet, og med Lars Fredrik Beckstrøm, Lars Lundevall, Øystein Paasche og Ingrid Olava sammen med seg på scenen, åpnet konserten – som den opprinnelige platen – med «Fastesangen». Med operaorkesterets strykere er det tydelig at deLillos har valgt en slags kombinert løsning; å spille platen i sin helhet, men tydeliggjøre til dels overraskende elementer i musikken.

Hjernen er alene inneholder noen av deLillos’ aller mest kjente sanger. Tittelkuttet ble i 1994 gjort av Seigmen i en versjon som fremhever mørket som allerede ligger der og ble inngangsporten til deLillos for mange som den gang ikke hadde hørt bandet. Morsomt nok hadde Seigmen fremført «Hjernen er alene» i Operaen året før. Når deLillos så skulle gjøre det samme klinte de til med en voldsom, 11 minutter lang versjon, som kunne oppfattes som et forsøk på å «ta den hjem» etter at den hadde vært ute på vift med Seigmen. Om ikke det hvilte noe illevarslende og dystert over deLillos’ originalinnspilling, gjorde det iallfall det da de spilte den i Operaen. Per Vestaby gjester med munnspill slik han også gjorde det på plate i 1989, og et tjukt lag av strykere erstatter den enslige celloen fra originalen. Lars Lillo synger såpass teatralsk som sangen tillater med god hjelp fra et entusiastisk publikum, og bandet øser på som om det ikke er noen morgendag.

Slik kan man i grunnen analysere alle de 23 sangene fra den opprinnelige Hjernen er alene-platen kontra operaversjonen. «Sveve over byen» og Lars Beckstrøms «Balladen om Kåre og Nelly» er to andre av platens virkelige paradenumre som får nytt liv, og sanger som «Vår», «Jenter fra en liten plass», «Woo Doo», «Parkanlegg her», «Venter på telefon», «Lebestift», «Den feite mannen» og Soppesmørbrød» kommer på rekke og rad med små og større endringer, før «Hva har du tenkt» avslutter i en 11 minutter lang versjon med to trommeslagere, orkester og fullt trøkk. Helt til slutt slengte de på en liten bonus i form av en strålende og spretten versjon av den allerede svært så strålende og spretne «Suser avgårde», tittelkuttet fra debutplaten.

Der originalutgaven av Hjernen er alene var dobbel og tikket inn på en time og 17 minutters spilletid er operaversjonen mer enn 40 minutter lenger og utvidet til trippelalbum. Det er en monumental utgivelse som også er den siste av deLillos’ plater som gjøres tilgjengelig på vinyl. Det er da også passende at det skjer i jubileumsåret. Vel bekomme!

Følg deLillos på Facebook, Instagram og Twitter for oppdateringer.