Finansskatt

BAKGRUNN

Fra og med 1. januar 2017 innføres det en finansskatt.  Skatten skal kompensere for den antatte skattefavoriseringen som ligger i at finansielle tjenester er unntatt fra MVA.  Regjeringen har tidligere nedsatt et utvalg som skal vurdere skattereglene for finansinstitusjoner, herunder hvordan offentlige og private institusjoner, i større grad skal likebehandles.  Utvalget skal levere sin rapport innen 1. januar 2018.  En samlet finanskomité gikk inn for at finansskatten skal vurderes på nytt når utvalgets rapport foreligger.

Finansskatten består av to elementer:

1. Det påløper en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst på lønninger i foretak som er omfattet av reglene
2. Skattytere som omfattes skal fortsatt svare inntektsskatt med 25 pst selv om satsen for øvrige settes ned til 24 pst i 2017

Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal innberettes og innbetales på samme måte som den ordinære arbeidsgiveravgiften.  Den er også fradragsberettiget i foretakets skattepliktige inntekt.

SKATTEPLIKTIGE

Avgrensningen av hva som skal til for å anses som finansiell aktivitet følger SSBs næringskoder avsnitt K (tilgjengeligher).  Den faktiske registreringen er ikke avgjørende, og det må gjøres en vurdering av om de aktivitetene foretaket utfører rent faktisk faller inn under næringskode K. Det naturlige utgangspunktet for skattekontorets vurdering av skatteplikten vil likevel være registreringen. Dette vil kunne gi tilfeldige utslag all den tid det ofte er saksbehandler hos Enhetsregisteret som avgjør hvilken kode det enkelte foretaket registreres med.

Næringskodene omfatter:

• finansiell formidling, forsikring, gjenforsikring og pensjonskasser samt hjelpetjenester i forbindelse med slike enheter, og
• eie av aktiva som f.eks. virksomheten til holdingselskaper, verdipapirfond, investeringsselskaper og lignende finansiell virksomhet.

Utover dette gir næringskodene konkrete eksempler på selskaper og aktiviteter som faller innenfor klassifikasjonen som finansielle tjenester.  Virkeområdet til finansskatten er meget vidtgående, og omfatter bl.a. passive holdingselskaper og mange typer fond og investeringsselskaper.

Følgende foretak omfattes ikke av finansskatten:

• Et foretak vil bare omfattes bare av finansskatten dersom selskapet har lønnskostnader.  Kjøp av tjenester o.l. anses ikke som en lønnskostnad. Ordinære styrehonorar anses ikke som lønnsytelse for en finansiell aktivitet og er ikke tilstrekkelig til at foretaket faller inn under reglene.  Holdingselskaper, prosjekt- og investeringsselskaper er derfor bare omfattet av reglene dersom de har egne ansatte.
• Foretak som utelukkende eier, driver og leier ut fast eiendom faller ikke inn under de nye reglene.
• Foretak hvor andelen av arbeidsgiverens lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter utgjør mindre enn 30 pst av arbeidsgiverens totale lønnskostnader (30-prosentregelen).  Vurderingen skal enten baseres på samlede lønnskostnader for hele 2016 eller de samme tall for januar 2017.

RÅDGIVNINGSTJENESTER

Investeringsrådgivning, finansiell rådgivning og megling faller i utgangspunktet innenfor hva som utgjør en finansiell aktivitet.  Dersom minst 70 pst av foretakets finansielle aktivitet er MVA-pliktig skal foretaket likevel ikke svare finansskatt (70-prosentregelen).  Vurderingen skal altså ta utgangspunkt i de finansielle aktiviteter utført av foretaket, og ikke all tjenesteproduksjon.  Rådgivning knyttet til finansielle plasseringer er et praktisk eksempel på noe som kan være «finansiell aktivitet», men som generelt er MVA-pliktig.  På samme måte som for 30-prosentregelen skal vurderingen bygge på tall for enten hele 2016 eller januar 2017.

TILPASNINGER

Det er sentralt at alle foretak går gjennom hvilken næringskode foretaket er registrert med i Enhetsregisteret.  Erfaringsmessig er det nokså tilfeldig hvilken kode som blir oppført.

Dersom et foretak har blandet virksomhet og ikke kan benytte seg av en av de to fritaksreglene, kan det vurderes om det er hensiktsmessig å skille ut de ansatte som driver med ikke-finansielle aktiviteter i et eget selskap.  Motsvarende, kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å slå sammen finansielle og ikke-finansielle aktiviteter nettopp for å kvalifisere de finansielle aktivitetene for et av fritakene.  Her kan imidlertid konsesjonsvilkår legge begrensninger på adgangen til å drive blandet virksomhet.

Med hensyn til den ekstra overskuddsskatten, er det ikke gitt noen begrensninger i adgangen til å gi konsernbidrag til andre konsernselskaper, selv for det tilfellet hvor det mottakende selskap har en lavere skattesats.

Les nyhetsbrevet i pdf her.

Skrevet av Eyvind Sandvik og Anders Heieren.