Statsbudsjettet 2017

Regjeringen Solberg la i dag frem statsbudsjettet for 2017.  I dette nyhetsbrevet har vi sammenfattet de viktigste forslagene i statsbudsjettet til endringer på skatte- og avgiftsområdet for 2017.

Selskapsbeskatning

Redusert skatt på inntekt
Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 25 pst i 2016. Regjeringen har foreslått videre reduksjon til 24 pst. i 2017, som gir selskapene en skattelettelse i 2017 på om lag 2,7 milliarder kroner. Regjeringen viser til at skattesatsen i henhold til skatteforliket skal settes ytterligere ned til 23 pst i 2018.

Samtidig økes oppjusteringsfaktoren for mottatt utbytte fra aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper fra 1,15 til 1,24. Samlet beskatning for selskap og aksjonær/deltaker holdes derved tilnærmet uendret på 46,7%.

Skattenivået for grunnrentenæringene vannkraft og petroleum er foreslått opprettholdt ved en oppjustering i grunnrenteskatten. For petroleum økes særskatten med én prosentenhet til 54 pst. og friinntekten reduseres fra 5,5 til 5,4 pst. For vannkraftnæringen økes satsen for grunnrenteskatten med 1,3 prosentenheter til 34,3 pst.

Finansskatt
Regjeringen har foreslått å innføre en særskilt finansskatt. Dette foreslås som en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren på 5 pst., og en videreføring av overskuddsbeskatningen i sektoren med 25 pst. Dette kommer i stedet for innføring av andre tidligere utredede regler for å motvirke effekten av unntaket for merverdiavgift på finansielle tjenester.

Finansskatten skal betales av selskaper som driver aktivitet innenfor finansierings- og forsikringsområdet. Dette favner i stor grad de tjenester som er unntatt fra merverdiavgift etter merverdiavgiftslovens bestemmelser.

Det er foreslått to viktige unntak. Det ene gjelder hvor lønnskostnadene knyttet til foretakets finansielle aktiviteter er mindre enn 30 pst. av virksomhetens totale lønnskostnader. Det andre unntaket er for selskaper hvor lønnskostnadene knyttet til finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet overstiger 70 pst av virksomhetens lønnskostnader.

Selskaper uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten.

Utvidelse av rederiskatteordningen for vindmøllefartøyer
Etter gjeldende regler er det små forskjeller som avgjør om et fartøy som benyttes i tilknytning til virksomhet med vindmøllefartøyer anses for å omfattes av rederiskatteordningen. Regjeringen foreslår å utvide rederiskatteordningen slik at alle vindmøllefartøyer som brukes i virksomhet i tilknyttet oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs, blir tillatte eiendeler i ordningen.

Bortfall av startavskrivninger
Regjeringen foreslår å avvikle bestemmelsen om 10 pst. startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Avviklingen innebærer at eiendeler i saldogruppe d ikke kan avskrives skattemessig ut over ordinær sats på 20 pst. i anskaffelsesåret. Samtidig skal avskrivningssatsen i saldogruppe c (biler, lastebiler m.v.) økes til 24%.

Aksjonærbeskatning

Økt skatt på utbytte/overskuddsandel
Marginalskatten på utbytte fra selskap og aksjonær/deltaker sett under ett, har vært tilnærmet lik.  Når skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres, uten tilsvarende lettelser i bruttobeskatningen av arbeidsinntekt, gir dette incentiv til å ta ut en større andel av overskuddet som utbytte fremfor arbeidsinntekt.  For å opprettholde satsnøytralitet mellom arbeids- og kapitalinntekter foreslås det at skattepliktig utbytte/overskuddsandel for personlige eiere, etter fradrag for skjerming, oppjusteres med en faktor på 1.24.

Økt skjermingsfradrag
Når personlige aksjonærer eller deltakere mottar utbytte eller utdeling fra selskap, gis det fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Denne skal tilsvare en risikofri avkastning. På grunn av fluktuasjoner i grunnlaget for fastsetting av denne renten, har Regjeringen besluttet å øke skjermingsrenten med 0,5 prosentenheter, som bedre skal gjenspeile en risikofri rente.

Aksjesparerkonto
Etter gjeldende rett skattlegges private aksjonærer for aksjeutbytte og gevinster som overstiger skjermingsrenten. Regjeringen har foreslått en ordning hvor personlige aksjonærer kan opprette en aksjesparerkonto for investeringer i aksjer og aksjefond, hvor salgsgevinster ikke skattlegges løpende ved realisasjon, men først ved uttak fra kontoen.

Økt skattefri fordel ved sparing i aksjer
For ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet til underkurs er det et skattefritak for fordel opp til 1 500 kroner per inntektsår. Denne skattefrie fordelen er foreslått øket til 3 000 kroner.

Redusert skatt på alminnelig inntekt
Skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås redusert fra 25 pst til 24 pst.  Begrepet alminnelig inntekt omfatter kapitalinntekter (utbytte, gevinster mv.), arbeidsinntekter og er også den eneste inntekten som selskaper skattlegges for.

Trinnskatt
Regjeringen foreslår oppjusteringer i trinnskatten for å motvirke effektene ved reduksjon av satsen for alminnelig inntektsskatt. Likevel slik at det samlet sett gis lettelser i marginalskatten med en reduksjon på 0,2 til 0,5 prosentenheter. Den marginale trinnskattesatsen på 14.52 pst slår inn på inntekter som overstiger 934 050 kroner.

Lettelser i formueskatten
Regjeringen foretar en oppjustering av bunnfradraget fra 1 400 000 kroner til 1 480 000 kroner, men ingen endringer i satsen for beregning av formuesskatt.

Det innføres en verdsettingsrabatt på 10 pst. for aksjer og driftsmidler. Det er samtidig varslet at rabatten skal økes til 20 pst. i 2018 i samsvar med skatteforliket.

For å likebehandle eiendeler og gjeld, reduseres gjelden som tilordnes aksjer og driftsmidler med 10 pst. Sekundærbolig og næringseiendom beholder gjeldende rabatt på 20 pst. (80 pst av markedsverdien (beregnet utleieverdi)).  Gjeld som tilordnes slik eiendom skal reduseres med 20 pst. i 2017. Dette kan for enkelte utgjøre en nokså betydelig skjerping av formuesskatten på slike investeringer.

Det er også foreslått å innføre en ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Forslaget er midlertidig og forutsettes å gjelde for inntektsåret 2016 og 2017.

Skattefunn
Regjeringen fortsetter satsingen på Skattefunn og øker beløpsgrensene til henholdsvis 25 millioner for egenutført og 50 millioner for kjøpt FoU.

Merverdiavgift

Merverdiavgift ved innførsel

Fra 1. januar 2017 overføres forvaltningen av merverdiavgift ved innførsel fra Tolletaten til Skatteetaten. Dette medfører blant annet at virksomheter som er eller skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal oppgi, beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av varer etter de samme reglene som gjelder for merverdiavgift ved innenlandsk omsetning og uttak. Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal fremdeles beregne og betale merverdiavgift hos tollvesenet ved innførsel.

Merverdiavgiftskompensasjon - kommunesektoren

Friskoler
Regjeringen foreslår at anskaffelser knyttet til drift og oppføring av internatdelen ved skoler godkjent etter friskolelova og som er en del av skolens tilbud til egne elever, blir kompensasjonsberettiget. Regjeringen foreslår også at kompensasjonsordningen skal utvides til å omfatte friskolers internat for voksne elever uten rett til videregående opplæring.

Borettslag og eierseksjonssameier
Egenoppføring av bolig er ikke ansett som «virksomhet» i kompensasjonsloven. Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for likebehandling av ulike private aktører og økt fleksibilitet i valg av samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører.

Det fremme forslag om å endre kompensasjonsloven slik at også borettslag og eierseksjonssameier omfattes av kompensasjonsordningen når det gjelder oppføring og drift av boliger. Forslaget gjelder for botilbud som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon. Regjeringen foreslår at det gis hjemmel til utfylling av avgrensningskriterier, herunder krav til tilrettelegging av boligene.

Vedlikehold av F-35 kampfly
Forsvarsdepartementet skal som ledd i innføringen av F-35 kampfly delta i et flernasjonalt vedlikeholdsprogram for F-35. På bakgrunn av dette foreslås det at det gis hjemmel til å treffe vedtak om unntak fra loven, fritak for merverdiavgift og fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved innførsel for leveranser av varer og tjenester til bruk innenfor vedlikeholdsløsningen for våpensystemet F-35.

Nøytral merverdiavgift for helseforetakene
Regjeringen foreslår å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. Bakgrunnen for dette er at merverdiavgiften skaper en vridning når helseforetakene kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Innføringen av en ordning med nøytral merverdiavgift, innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten.

Utvalgte særavgifter

Grønt skifte

Co2-avgift
For 2017 foreslås det å øke den CO2-avgiften på mineralolje med 20 øre per liter utover prisjusteringen. I følge Regjeringen vil da avgiften komme opp på nivå med CO2-avgiften på bensin og autodiesel. CO2-avgiften for øvrig foreslås prisjustert.

Veibruksavgift
Regjeringen foreslår å øke veibruksavgiftene på diesel og bensin med henholdsvis 35 øre og 15 øre per liter. Samtidig ønsker ikke Regjeringen å øke den samlede skatte- og avgiftsbelastningen, og har derfor redusert årsavgiften og økt reisefradraget.

HFK og PFK
Regjeringen foreslår også å øke avgiften på klimagassene HFK og PFK opp til nivået for CO2-avgiften på diesel og bensin, og i tillegg øke avgiften på utslipp av naturgass til luft i petroleumsvirksomheten.

Kjøretøy
Det foreslås at årsavgiften gjøres om til en trafikkforsikringsavgift fra 2018. Avgiften vil bli en del av bilforsikringen, og Regjeringen regner med at den vil være lettere å administrere som en forsikringsordning.

Det foreslås at det i Stortingets vedtak om engangsavgift gis fritak for amatørbygde kjøretøy. Formålet er å redusere kostnadene som i dag påløper hobbyvirksomheten som består i å bygge sitt eget kjøretøy etter de nye godkjenningsreglene som vegmyndighetene har etablert.

Regjeringen foreslår at det i Stortingets vedtak om engangsavgift også åpnes for at departementet kan gi forskrift om forholdsmessig betaling av engangsavgift på motorvogner som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av leie- eller leasingkontrakt. Formålet er å følge opp en uttalelse fra ESA som har konkludert med at dagens avgiftsbestemmelser ikke er i overensstemmelse med EØS-avtalen.

Flypassasjeravgift
Flysetepassasjeravgiften ble innført i 2016. Det foreslås at avgiften prisjusteres for 2017. For 2016 er avgiften 80 kroner per flypassasjer. ESA har gitt uttrykk for at fritaket ikke innebærer statsstøtte og avgiften kunne derfor tre i kraft i juni 2016. Saken er klaget inn for ESA, men det er ikke klart når ESA vil komme med sin endelige vurdering av saken.

Toll

Regjeringen foreslår å innføre en adgang for tollmyndighetene til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på nærmere angitt pliktregler i tolloven, for eksempel overtredelse av varslings-, melde- og fremleggelsesplikten.

Endringer i reglene om betaling av skatte- og avgiftskrav

Regjeringen foreslår at det ikke lenger skal være adgang til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Skatte- og avgiftskrav må etter dette forslaget som hovedregel betales via kontobaserte løsninger eller med kontanter i bank.

Last ned nyhetsbrevet i pdf her.

Skrevet av advokatene Cecilie Dyrnes, Anders Heieren, Marius Tryland og Silje Andreassen