Jakten på nye land

«Hva gjør Adopsjonsforum for å skaffe seg flere samarbeidsland?» «Hvorfor tar det så lang tid?»

Tekst: Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum

Slike spørsmål får vi ofte, og det finnes ingen enkle svar på dem. Noen forutsetninger må være på plass før vi kan søke om adopsjonssamarbeid. Landene må ha et godt lov- og regelverk for adopsjon, og god praksis for kontroll. De må også ha et behov for flere samarbeidspartnere for adopsjon, kostnadene bør være overkommelige, og helst bør landene ha ratifisert Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. Det siste gjør det lettere å få godkjenning fra norske myndigheter. Ofte stopper forsøkene med å etablere nye samarbeidsland fordi en eller flere av disse forutsetningene ikke er oppfylt.

I mange land er internasjonal adopsjon et ukjent fenomen. Det mangler ofte en adopsjonslov, eller så er loven gammel og ikke tilpasset internasjonal adopsjon. I mange land tillates heller ikke adopsjon av religiøse, kulturelle eller politiske grunner. Det går også på den nasjonale æren løs for myndigheter og politikere å innrømme at de ikke klarer å ta seg av landets barn. Ingen land har plikt til å drive med adopsjon, og ingen barn skal «produseres» med tanke på internasjonal adopsjon.

De nyeste landene
Fra 2009 har Adopsjonsforum bare fått godkjent to nye samarbeidsland: Madagaskar og Mali. På Madagaskar går adopsjonene sin gang, men det går sakte med bare en til to adopsjoner årlig fra 2010. Fra Mali fikk vi det første barnet hjem i 2012, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nå stanset samarbeidet på grunn av uklarheter i den nye lovgivningen og statskuppet i Mali. Adopsjonsforum har klaget på vedtaket, og venter på svar.

De siste årene har vi besøkt flere mulige samarbeidsland, men alle forsøk fører ikke fram. Vi søkte om å starte opp i Haiti for flere år siden, men fikk avslag fra Bufdir. Vi prøvde også å starte opp i Rwanda, men fikk avslag fra myndighetene der som kort tid etter stanset adopsjoner fra landet i påvente av et nytt lovverk. Den nye loven er nå på plass, og vi følger nøye med for å se om mulighetene igjen åpner seg. Vi har også besøkt Ukraina, Panama, og Slovakia, men uten at dette ga resultater.

Hong Kong
Adopsjonsforum har sammen med en lokal organisasjon i Hong Kong søkt myndighetene der og i Norge om å starte et adopsjonssamarbeid. Søknaden til Bufdir ble sendt sommeren 2012, men den er fortsatt til behandling. Vi fikk også formidlingstillatelse for Guatemala for noen år siden, men den gikk ut på dato før samarbeidet kom i gang. Vi håper at myndighetene i Guatemala henter fram igjen planen om å starte prøveadopsjoner til noen få land i 2013. Adopsjonsforum er parat til å søke om å gjenoppta samarbeidet så snart vi får signaler om dette.

Et viktig land er Vietnam som Adopsjonsforum samarbeidet med i flere år tidligere. Mens danske og svenske organisasjoner har arbeidet der i perioder det siste tiåret, har dette ikke vært mulig for oss, fordi norske myndigheter var skeptiske. I 2013 har Bufdir nylig vært på besøk, og det er mulig at det kan komme et besøk fra Vietnam til Norge om kort tid. Både Verdens Barn og Adopsjonsforum ønsker å etablere et samarbeid i landet. Vietnam har fått en ny adopsjonslov og ratifisert Haag-konvensjonen, men det er en lang kø av nye organisasjoner som «banker på døra» der.

Et annet mulig land er Honduras der vi har støttet arbeidet med å vedta en ny adopsjonslov og ratifisere Haag-konvensjonen. Det ser ut til at begge deler er nær forestående, og Adopsjonsforum sendte en søknad om formidlingstillatelse til Bufdir i desember 2012. Søknaden er fortsatt til behandling. 

Adopsjonsforum avsluttet samarbeidet med Ecuador i 2005/2006, da det ikke var grunnlag for å fortsette i et land med få adopsjoner og svært mange adopsjonsformidlere. Situasjonen er endret nå, og vi undersøker om det er mulig å gjenoppta samarbeidet.

Uganda
Adopsjonsforum gjorde noen undersøkelser rundt Uganda som er blitt et stort samarbeidsland for USA, men lover og regler er ikke gode nok. Amerikanernes praksis er dessuten svært omstridt i landet, og kona til presidenten har omtalt adopsjon som ”moderne slavehandel”. Andre land vi følger med på er Kambodsja og Laos, men om disse landene blir aktuelle vet vi foreløpig ikke, da lover og regler tidligere har vært for dårlige.

Å styrke kontakten med «gamle» samarbeidsland der aktiviteten har vært langsom, er derfor også viktig. Det har for eksempel vært stans i samarbeidet i Nepal i over to år, og Sri Lanka har stått stille i ett år. I Bolivia har det tatt tid å få på plass en ny avtale, men når den er klar kan vi igjen rekruttere søkere til landet. Det arbeides også med å løse noen uoverensstemmelser mellom Norge og Filippinene, slik at vi kan få sendt flere nye søknader dit.

De tre foreningene
De norske foreningene forsøker å unngå å tråkke i hverandres bed, så det er bare i store land som Kina og India at henholdsvis tre og to foreninger arbeider samtidig. Adopsjonsforum har mulige samarbeidspartnere i Sør-Afrika, men myndighetene der har gitt beskjed om at de inntil videre ikke ønsker flere samarbeidspartnere.

Den minste foreningen, InorAdopt, har besøkt flere mulige samarbeidsland. De klarte nylig å etablere et samarbeid med Kenya, men det tok tre år før Bufdir godkjente søknaden. Verdens Barn har også besøkt flere mulige land, men har ikke fått noen nye land godkjent de siste årene.

Felles for alle foreninger er at det er dyrt og tidkrevende å etablere nye samarbeidsland, og eventuelle resultater ser vi sjelden før et par-tre år seinere. Selv om det legges ned mye arbeid i å skaffe nye samarbeidsland, er det ingen garanti for at vi lykkes.

(Dette er en lett oppdatert versjon av en artikkel som har stått i Adopsjonsforums medlemsblad.)