La oss snakke om brennevin, nærmere bestemt akevitt!

I 488 år har akevitten vært en del av Norges historie. Det hele startet med et brev til en prest. For å hedre akevittens opphav feires akevittens dag den 13. april, en viktig merkedag.

Kulturarv danner en kollektive hukommelse og gir oss kunnskap om tidligere generasjoners samfunn og levekår. Det forteller oss noe om vår historie. Akevitt er gammel norsk kulturhistorie, en del av vår særnorske kulturarv, som vi både bør kjenne til og være stolte av.

Brennevin i Norge - historie

Frem til midten av 1700-tallet var gardsbrenning veldig utbredt i Norge, og det var gjerne kvinner som stod for brenningen. Men i 1756 ble det inngått forbud da kongen mente at den lille kornavlingen man hadde skulle brukes til mat, ikke drikke. Dette forbudet varte frem til 1816 . Frigivelsen var begrunnet med at brennevinsbrenningen ville bedre de økonomiske forholdene på landsbygda, og myndighetene oppmuntret faktisk til det. I årene som fulgte ble det innfør restriksjoner, reguleringer og en form profesjonalisering, og loven vi har i dag gjenspeiler de utfordringer denne bransjen har stått overfor.

Det brennevinet som fremfor alt har vært og er oppfattet som det norske brennevinet, er akevitt. Historien om brennevin i Norge er derfor i stor grad historien om hvordan akevitten har utviklet seg til dagens produkt.

Gjennom århundrene har brennevinsproduksjonen utviklet seg til en moderne industri, og flere av de akevitter som blant annet Arcus fremstiller i dag, har en historie som strekker seg tilbake til første halvdel av 1800-tallet.

I dag finner man i overkant av 200 forskjellige typer akevitt på Vinmonopolet, og det er ikke bare i Norge den norske akevitten er populær. Arcus eksportere akevitt til 19 forskjellige land rundt om i verden.

Flere hundre års gamle resepter

Arcus, som er Norges største produsent av brennevin, har holdt på flere av de eldgamle reseptene fra de gamle norske destilleriene.

– Det er viktig for Arcus å videreføre tradisjonene. I porteføljen har vi produkter som har vært uforandret siden 1800-tallet, som for eksempel Gammel Opland, forteller Morten Paulsen som er produktutvikler i Arcus.

Sammenlignet med våre naboer i Sverige og Danmark, som også har sterke akevitt-tradisjoner, er det flere særegenheter som gjør at den norske akevitten er så spesiell – og ikke minst verdenskjent.

Generelt sett skiller akevitt produsert i Norge seg fra svensk og dansk ved at den er basert på poteter, smaksatt med karve og lagret på eikefat.

På samme måte som at produksjonen av whisky må etterfølge visse krav for å få stempelet «skotsk whisky», er det også regler for hvordan akevitt skal lages for at den kan kalles norsk. Akevitten må blant annet være laget på minst 95% norske poteter og destilleringen må foregå i Norge.

Hvorfor datoen 13. april?

13. april markerer starten på den stolte, norske akevittradisjonen. Den første skriftlige dokumentasjonen av akevitt i Norge er nemlig et brev datert 13. april 1531. Høvedsmann Eske Bille på Bergenhus festning sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros et brev der han skrev:

«Kjære Herre, verdige Eders nåde vite at jeg sender Eders nåde noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vitae og hjelper samme vatn for alle hånde krantdom som et menneske kan ha innvortes».

Forsendelsen inneholdt med andre ord livets vann – akevitt – som de den gang trodde kunne kurere all sykdom. Akevitten den gang var nok noe annerledes enn den akevitten vi kjenner i dag. Den var trolig laget på korn, ikke fatlagret og inneholdt antakeligvis en del fusel, dog krydret med uttrekk fra medisinplanter som for eksempel karve og anis, noe vi også finner i dagens akevitter.

Selv om vi ikke lenger tror at akevitten kan kurere all sykdom, står den fortsatt sterkt i Norge i dag.

13.april markere vi at Norge har et brennevin i verdensklasse. Et flott produkt med lange tradisjoner og en spennende historie.