Krisen rundt vannkvalitet kan ikke flyte uløst videre!

Vårt vann og kloakksystem er landets hovedpulsåre og dokumentasjonen fra blant annet Norsk Vann og MEF, samt den uhyggelige tragedien på Askøy viser at vårt system for rent vann er truet. Hovedårsaken er dessverre en menneskelig svakhet; det er etterslep i vedlikehold fordi det er mer fristende å prioritere investeringer som synes. Derimot har lite av dette verdi hvis hverdagen ikke er trygg.

Kostnadene når vann og kloakksystem svikter er astronomiske
Plutselig er spørsmålet om norsk vannkvalitet på forsiden av nyhetene. Og det skjer i et land der rent vann har vært selvfølgelig. Men for oss i bransjen er det lenge siden det var selvfølgelig. Dessverre er det flere tiår siden EU konstaterte at Norge har et av Europas mest nedslitte systemer for transport av drikkevann. Direkte økonomiske og praktiske kostnader lar seg kalkulere, men enda større er konsekvensene der det ikke er så lett å tallfeste verdiene, reduksjon i tillit, trygghet, velferd, livskvalitet.

Det dreier seg også om rikets sikkerhet
Det holder ikke at regjering eller storting sier det er kommunenes ansvar – dette handler i ytterste konsekvens om rikets sikkerhet, men i det nære handler det om helse, liv og trygghet.

Mange reservoarer ligger utsatt til for sabotasje eller forurensings-uhell. Vannet transporteres i et system som, landet sett under ett, er under enhver kritikk. Det som bekymrer oss i rent-vann-bransjen, om jeg kan kalle oss det, er at årsakene er kjente, definerte og det har i mange år blitt advart mot hva som kan skje dersom vedlikehold og oppgraderinger prioriteres så lavt.

I dag plastrer vi kutt i en finger mens hovedpulsåren er lekk
På hvilken måte er bildet så alvorlig? Rent vann må gjennom flere trinn og det kan gå galt hele veien. Trinn èn er å ha tilgang til nok vann som renses til den kvalitet vi forlanger. Trinn to er trygg lagring av det rensete vannet før det skal brukes. Trinn tre er ren og sikker transport fra vannreservoar til uttaket, f.eks. springen i en leilighet. I dag bruker vi kjent teknologi for trinn en, så vannet som går til reservoar skal være helt rent. Derimot er de neste to trinn av svært varierende og usikker kvalitet. De som er ansvarlige for utilstrekkelige bevilgninger lener seg på en historikk som sier at det stort sett går bra. Nå har vi, på verste tenkelig vis, fått erfare at historikken skrives på nytt.

Tragediene på Askøy må få konsekvenser!
Det er hjerteskjærende å lese om liv som går tapt. Det gjør vondt i hele kroppen å lese om alle syke. At det skjer med bakgrunn i forurenset drikkevann er rett og slett fryktelig. Dette har jo skjedd før! I 2004, for femten år siden, ble offisielt 1.400, men antakelig nærmere 6.000 mennesker i Bergensområdet rammet av tarm-parasitten giardia – og dette ble knyttet til lekkasjer i kloakken. Konklusjonen må være klar: Askøy kommune kan ikke stå igjen alene, ulykken må bli en vekker for hele landet; for kommuner, for private vannverk og ikke minst for staten som øverste myndighet.

Norsk vannrapport fra 2017 anslo et behov på 280 milliarder!
Ja, det er et enormt beløp. Det handler om fokus på, og investeringsvilje til å gjøre noe med vann- og avløpsutfordringene og ikke tro det bare gjelder enkeltkommuner. Rent vann inn i springen og rent nok vann til å slippe ut i naturen igjen kommer ikke av seg selv. Det har en kostnad som alt annet, og vi må være villige til å betale den for å unngå tilfeller som Askøy, Svartediket også videre Dette er den «operasjonelle hverdagen» i driften av AS Norge vi alle må forholde oss til.

Petter Mellquist, adm dir Biovac Environmental Technology AS